Forleden handlet det om et spill fra Lundamo sin jubileumsturnering hvor SPLINTER (kortfargevisning) var aktuelt. Her skal du få se et eksempel til fra en turnering på denne siden av kloden (New Zealand) i helgen. Først litt teori myntet på de mest uerfarne om hvorfor kortfargevisning (Splinter) kan være så gull. For de de fleste mer erfarne spillere er dette kjente ting, men det er klart at også noen av dem er litt for mye "point-counters" av og til.

Poenget er å avdekke om det er god tilpasning, og da først og fremst at det ikke er bortkastede verdier mot en kortfarge. For eksempel tre små mot singelton er bra fordi da er det kun en taper i den fargen, og alle makkerparets honnørpoeng er virksomme i de tre fargene honnører behøves for å dekke opp tapere. Å ha en farge med esset mot singelton er greit, da er den fargen taperfri (svareren har nok trumf til eventuelt å stjele småkort i den fargen). Men sånt som K-J, damen og enda verre Q-J mot singelton er som regel bortkastet, og det kan fort bli for tynt i den andre fargene til å vinne slem hvis makkerparet har mindre enn de "foreskrevne" antall HP til sammen. Men om tilpasningen er perfekt kan det godt stå slem med en god del færre HP enn man vanligvis trenger, for da behøves honnørpoengene kun i tre av fire farger. 

Hva er en perfekt Splinter-hånd?

Det beste er at det er honnører i alle tre fargene utenom kortfargen. Eller om poengene er i de to sidefargene hvis man har mange trumf uten honnør kan også være gull. Så kommer et spørsmål: Hva behøves for å avgi en Splintermelding direkte over makkerens åpning med 1 i major? 

En bør ha minst firekorts trumfstøtte, og siden Splinter-meldingen blir avgitt høyere enn 3 i majorfargen må selvsagt svareren ha god nok styrke til utgang. Noen bruker Splinter med nokså ubegrenset styrke oppover, mens andre liker at Splinter (for eksempel 1S - 4K) er begrenset oppad. Dvs. det viser omtrent akkurat nok til utgang, men ikke særlig mer. Poenget er da å få vist hånden presist og godt i tilfelle åpneren har en del ekstra. Er det avtalen må man gå veien om Stenberg med sterkere kort, 4+ korts støtte og en singelton. Fordelen med at Splinter ikke er avgitt med et vidt styrkeintervall er at det blir lettere for åpneren å vite hva som er rett om han har gode kort enn om den som viste singelton kan ha bare ca. 12 poeng en gang, en god del mer neste gang. Dette med styrken for Splinter er imidlertid et stil/avtalespørsmål.

Så til spillet fra helgens turnering.

Hva tenker du om disse kortene idet makker på østs plass åpner med 1 hjerter?

Spørsmålet man bør stille seg er om denne typen hender er gode nok til kun en utgangsinvitt, eller om du vil i utgang uansett hvor svak åpneren er. Er svaret at man ikke ønsker å stoppe i 3 i major med sine svarkort så meldes Splinter "på veien" til utgang. Slik vi altså har definert det her er Splinter-meldingen begrenset, og åpneren vet det!

Jeg mender vest sine kort er for sterke til kun utgangsinvitt for så å kunne stoppe i 3 hjerter. En får komme seg i utgang med dette så får det heller bli en bet av og til. Konklusjon (i henhold til det som er nevnt her): Meld 3 spar - Splinter!

Slik åpnerens kort så ut var det helt gull å høre 3 spar fra vest. Åpneren så med en gang at her var det meget gode sjanser for slem:

Husk øst vet at makkeren har ca. 10-12 poeng og de poengene er i hjerter, ruter og kløver. Da må det være gode sjanser for tolv stikk. 

Litt mindre enn halvparten av Ø/V-parene meldte slem i turneringen med ganske greit nivå. De som kom kun i utgang gjorde det stort sett etter at vest kun avga en utgangsinvitt. 

Spilleføringen var ikke noe problem i 6 hjerter. Det er fire ruterstikk og to avkast fra den fargen som kan benyttes litt uti spillet (etter at trumfen er tatt ut). Ruteren gir altså avkast for en kløver og eventuelt en spar (kan også stjele to spar). En grei spilleføring er å ta en sparstjeling hos vest, så prøve trumffinessen. Ryker den har spillefører fortsatt full kontroll.

Trumfkongen satt bak, men det ble enkelt tolv stikk over alt. Og det ville blitt tretten stikk om hjerter konge hadde vært plassert hos nord, selv om Ø/V har kun 29 HP til sammen, og det er egentlig kun 27 virksomme poeng da de egentlig ikke behøvde verken ruter- eller kløver knekt.   

Europeans Champions Cup er på et vis bridgens Champions League. I år spilles mesterskapet i Latvia. Der deltar ikke nødvendigvis landslagene, men nasjonenes siste års nasjonale mestere. Norge er representert med laget som vant lagfinalen (NM for klubblag) som er Heimdal BK. 

Norge deltar med ett lag i OPEN og to lag i dameklassen. 

I OPEN har Heimdal tatt ledelsen etter halvspilt Round Robin. Etter at alle lagene har spilt en kamp mot hverandre blir det KO-kamper. I dameklassen ligger begge de norske lagene rundt middels, men det er jevnt, så en god dag på fredag vil hjelpe på også i den klassen. Mesterskapssiden finner du ved å klikke her.

I  OPEN startet Norge (Heimdal BK) glimrende med fem strake seiere før det ble tap i runde 6. Likevel leder Heimdal med 15 VP før andre dag. 

Her er et spill fra første dag:

Hvordan melder du med øst sine kort?

Jeg føler det er best å vise øst sine kort som en balansert hånd. Det vil si, åpne med 1 ruter og hoppe til 2NT neste gang for å vise 18-19 balanserte. Alternativet er å hoppe til 3 kløver andre gangen, men det viser vel en litt annen type hånd (?).

Austberg meldte som foreslått og ble spiilende i 3NT.  Hjerter kom ut fra syd, og den gikk rundt til kongen. Nå er det vel normalt å spille kløver til vest og ta ruterfinessen? Syd vinner med kongen. Hva nå?

Skiftes til liten spar har spillefører kun 1+1+2+4 sikre, og idet han prøver å godspille flere stikk har N/S fem stikk. Men spillefører vant kontrakten uten mer enn to ruterstikk. Han fikk satt opp to stikk i hjerter og to i ruter før de fikk slått hull på sparen. Så det ble 1+2+2+4 = 9 stikk, HEIMDAL +600. Ved det andre bordet betet Helgemo-Bogø utgangen, 12 IMP inn.

Halvparten av Ø/V-parene gikk bet i 3NT, resten vant utgangen. 

HEIMDAL BK var helt utilnærmelige i grunnspillet (Round Robin) i Champions Cup. Etter 11 kamper var de overlegent på topp nesten 30 VP foran nr. 2! På Heimdal sitt lag spilte Allan Livgård, Terje Aa, Kåre Bogø, Geir Helgemo, Per Erik Austberg og Arild Rasmussen.

Etter Round Robin var det semifinaler og finaler i grupper på fire lag, to kamper som avgjorde plasseringene fra 1-5, 5-8 og 9-12.

I semien møtte Heimdal BK nederlandske BC de Lombard som endte på 4.plass i Round Robin. Kampen startet oppskriftsmessig med 30-13 til det norske laget etter 16 spill, et velspilt sett hvor det ikke ble en eneste tosifret sving! Men i andre sett kom det noen store tapsspill for Heimdal, og plutselig var kampen jevn. Mot slutten kom disse kortene, et spill som veldig ofte ville blitt forbigått i stillhet, men som i denne semifinalen ble avgjørende:

Ø/V har 25 HP til sammen og balanserte hender. Det er normalt å ende i 3NT, men slikt det sitter er det i praksis nokså umulig å vinne den. Om ruteren treffes er man et stykke på vei, men det ser likevel ut som det er langt frem til ni stikk. Alle som bruker 15-17 grand kommer i 3NT hvis nord passer og øst åpner med 1NT. Men om de bruker 13-15NT går det an å si pass på 1NT med vests flate 10-poenger, vel vitende at det er 23 eller 24 poeng til sammen de fleste gangene, kanskje 25 noen ganger,

Ti av lagene i Open var i 3NT, og ni av dem gikk en bet. Det gjorde Heimdal også, en ganske normal -100 må det være lov å si. Men to par stoppet i delkontrakt, bl.a. BC DE LOMBARD sitt Ø/V-par som fikk åtte stikk i 1NT og noterte +120, 6 tapte IMP for Heimdal. Det var til slutt veldig jevnt og tid for å telle opp. Joda, de 6 IMP'ene ble avgjørende, Heimdal tapte kampen med 5 IMP! (40-45)

Deretter var det kamp om 4.plassen. Det så litt ut som Heimdal hadde mistet den fantastiske flyten de hadde i Round Robin. Det ble nok et tap, og 4.plass til slutt. Det er i utgangspunktet ikke noe dårlig resultat, men det føles garantert som et slags tap etter utviklingen de første dagene.

I dameklassen deltok to norske lag, VIKING GIRLS og BARO. De vant sine semifinaler i gruppen 5. til 8.plass, og de to norske lagene endte dermed i et innbyrdes oppgjør om 5. og 6.plassen. Den kampen gikk i favør av VIKING GIRLS som dermed ble nr. 5 i mesterskapet med disse spillerne: Virginia Chediak, Gunn Helness, Åse Langeland, Ann- Mari Mirkovic, Ranja Sivertsvik og Ida Wennevold. På 6.plass kom BARO med Ann Karin Fuglestad, Marianne Harding, Gunn Tove Vist og Torild Heskje