I RealBridge Online lag spilles det i tre klasser, Elite, Åpen og Tiro. Tiroklassen ble avgjort med finalekamp på onsdag.

Kriteriene for å spille i TIRO-klassen i denne turneringen så slik ut:

Tiroklassen er for spillere som ikke har fått ruternål (<15 MP) ved påmeldingstidspunkt. I hver kamp kan én spiller spille med en mentor som ikke oppyller kravene til mesterpoeng, rekrutten kan da ikke ha oppnådd kløvernål (<3 MP).

Disse to lagene hadde kjempet seg til finalen:

JUNIORMIX: Arvid G. Lillejord - Aurora Lillejord - Mateo Chediak - Olea Austad Rom - Jonas Birkeland

og

MAKKERS FEIL: Thor Willhelm Fredheim - Hedvig Lindaas Nordby - Fred Ledley Fredheim - Martin Vist Kristoffersen - John Inge Fredheim - Pernille Lindaas

Tiro-finalen ble et spennende oppgjør med mange svingspill. En rask gjennomgang av Tiro-finalen viser at det ble spilt veldig mye positiv og god bridge!

JUNIORMIX tok ledelseni begynnelsen av kampen. De var 28 IMP foran idet kun seks spill gjenstod, men da tok MAKKERS FEIL fullstendig over og vant de siste spillene med 55-0, og kampen med 27 IMP. 

Her er et av vinnerlagets gevinstspill mot slutten av finalen:

(Giver syd, Ø/V i sonen)

Ved begge bord meldte N/S seg opp i 4 hjerter med nord som spillefører. Øst spilte ut ruter konge. Spilleplan?

Dette spillet er instruktivt.  Før det spilles etter blindemann kommer ned må det bl.a. tas stilling til: "Hva avhenger kontrakten av? Hvilke tapere er det, og finnes det andre mulige tapere? Hva må gjøres? Rekkefølge?"

Dette handler mye om å tenke seg litt om før det settes i gang. Idet spillefører for eksempel bestemmer seg for først å ta ut trumfen bør neste spørsmål til seg selv være: "På hvilken side (nord eller syd) ønsker jeg å være etter å ha gjort det?" For: "Hva har jeg tenkt å gjøre etter å ha tatt ut trumfen?

Og dermed blir det ofte snakk om å se litt nøye på det med inntak til den siden man ønsker å gjøre det man har tenkt å forsøke seg på.

Det må bli en rutertaper her. Trumfen må sitte 2-2 eller 3-1. For å vinne den hardmeldte utgangen må nok kløverfinessen gå også, og i tillegg må spillefører unngå tre spartapere. Kløverfinessen haster det ikke med. Men går alt dette bra kan utgangen vinnes med to spartapere og en rutertaper. Kløverfinessn haster det ikke med, den kan tas sent i spillet. Så det spillefører ønsker å gjøre her er å spille sparen best mulig, og det er spar mot nord flere ganger. Mellomsparene (10-9-8) gjør at det er gode sjanser, det er en såkalt dobbelfinesse. For å unngå tre spartaperer der det nok at vest har enten knekten, eller damen - om det spilles korrekt (dobbelfinesse i spar). Slik så hele spillet ut:

Ved det ene bordet ble det bet siden spillefører ikke brukte inntakene til syd for å spille spar mot nord, og motspillerne korrekt unngikk å hjelpe spillefører med det. Vinnerlagets syd vant utgangen selv om det ble en liten unøyaktighet i spilleføringen ved det bordet også. 

Beste spilleplan er å ta to store trumf. Siden hjerteren sitter fordelt 3-1 spilles en tredje runde trumf til kongen. Da er man inne på rett hånd i forhold til neste trekk: spar mot nord. Hvis vest legger liten spar legges åtteren. Det er inntak til syd senere sånn at spar 10 (eller 9) kan spilles for å ta nok finesse. Her går dette bra - øst har kløver konge, og vest har en av sparhonnørene (damen eller knekten). Hvor spar ess er plassert spiller egentlig ingen rolle. Det blir to spartapere og en rutertaper - ti stikk! 

Da kvartinfalene ble spilt i VANDERBILT var det fortsatt med to lag med norske spillere, RUBENSTEIN (Helgemo) og ROSENTHAL (Bakke/Brogeland). Begge de lagene ble imidlertid slått i kvart'en. RUBENSTEIN tapte med 33 IMP mot ZIMMERMANN. ROSENTHAL var lenger unna avansement, 55 IMP tap mot OVERBECK.

RUBENSTEIN lå under stort sett hele kampen, men så plutselig så det ut til å kunne bli svært jevnt mot slutten etter dette spillet i siste sett:

(Giver vest, alle i sonen)

Hvordan bør det meldes?

Helgemo - Grossack (Rubenstein) stoppet i lilleslem etter at førstnevnte hadde åpnet med 2NT, og øst hadde fått vist hjerter- og ruterfarge med overføring 3 ruter fulgt av 4 ruter som var naturlig melding. 

Klukowski - Kalita (Zimmermann) hadde større ambisjoner og endte i 7 hjerter! Det er egentlig ganske hårreisende da storeslem er elendig. 7 hjerter er avhengig å unngå rutertaper og litt til! Men det er ikke sjanseløst. Hvilke muligheter er det for å unngå rutertaper, og hvordan bør ruteren spilles?

Bortsett fra at dame knekt dobbel kan sitte foran ruter A-K-10, noe som ville gjort det helenkelt samme hva man gjør er det tre muligheter:

1. singel honnør bak. Det kan løses ved å legge ned en honnør som feller den singel honnøren, så over til vest for å ta ruterfinesse over honnør fjerde hos nord.

2. Det kan også spilles A-K om det faller en honnør fra syd den første gangen, men det blir rett kun om syd har dame-knekt dobbel som kun en kombinasjon av veldig mange.

3. Den tredje muligheten er å ta dobbelfinesse som forutsetter at nord har både damen og knekten. Uten å ha sjekket det mener jeg at dobbelfinessen er beste prosentsjanse med denne ruteren, men det kan jo "klagenemda" arrestere meg på hvis det ikke er riktig. 

I den kvartifinalekampen var slike prosentsjanser irrelevante, for nord hadde ruter knekt dobbel og syd damen tredje. Så det fantes ikk noen vinnervariant. Og det var vel fortjent...?

Med vunnet slem og en bet i 7 hjerter vant ROSENTHAL 17 IMP på dette spillet. På det tidpunktet i kampen, med 10 spill igjen var plutselig ZIMMERMANN sin ledelse krympet til 102-101! Men det ble dessverre ikke mer spenning. ZIMMERMANN vant hele 34-2 på de siste spillene og gikk videre til semifinalen. 

Da nærmer det seg finale i årets NM for klubblag – LAGFINALEN. Den regnes av mange som et av sesongens høydepunkt i norsk bridge.

Lagfinalen skal spilles på Storefjell i pinsen. Alle 6. rundekampene er avgjort, og i tillegg til Hemsedal BK som er arrangørens lag skal disse lagene spille:

Vikersund 1 (Evjen), Brevik (Jakobsen), Heimdal 1 (Lund), Heimdal 2 (Bogø), Topbridge 6 (Ludvigsen), Topbridge 7 (Blågestad), Sunnfjord 2 (Holen).

Det ser svært åpent ut med hensyn til hvilke lag som vil ta medalje, men mine favoritter til å vinne gull blir de to lagene fra Heimdal BK. Den meritterte klubben vant mesterskapet i fjor med spillere som er med også i årets finale (Aa, Livgård, Rasmussen, Austberg, Bogø og Helgemo), men fordelt på klubbens to kvalifiserte lag.

Vi kommer tilbake med mer forhåndsomtale, lagoppstillinger osv. før det braker løs på Storefjell.

Her tas med et spill fra fjorårets finale hvor en fargebehandling avgjorde mange poeng. Først et spørsmål som vel er litt barnelærdom for de fleste (?):

Hvordan bør en slik farge spilles best mulig?

Dette temaet (fargebehandling) er det skrevet mye om, men ofte blir det omtalt litt vel teoretisk og mest om fargen isolert sett. Dette handler selvsagt om matematikk og prosentsjanser, men det er svært viktig å tenke på andre ting enn «matte» også. For eksempel, hvor mange stikk trenger man i fargen? Hvem kommer inn hvis de må slippes inn? Og kanskje enda viktigere, hva slags informasjon finnes om motpartens kort? Det siste – info om hvordan det trolig sitter – kan gjøre at den teoretisk beste fargebehandlingen for fargen isolert sett ikke er den beste måten å spille fargen på i akkurat det spillet som spilles der og da. Med sparfargen i eksempelet vårt - ni kort hvor kun damen mangler - bør det i teorien toppes, men det skal lite til før det er riktig å ta en honnør og ta finesse den ene eller andre veien.

Her er det nevnte spillet fra lagfinalen på Dombås i fjor:

Syd åpner med 1 ruter. Nå avgjøres endel av hvor aktiv vest er. Det er klart det må meldes med så god fordeling og bra styrke. Å melde veldig aktivt med god fordeling kan dog noen ganger være et tveegget sverd selv om oppsiden med å være aktiv er at det forstyrrer. Men det gir informasjon til motparten om fordelingen, og det kan være nyttig for dem hvis de blir spillende kontrakt. Hvis det meldes for mye med for svake kort er det mer sannynlig motparten blir spillende kontrakt, og da kan det bli lettere for dem å gjette når det er nødvendig, for eksempel med en sånn sparfarge som her. I dette tilfellet må må nok vest være med i meldingene (de kan godt ha høyeste kontrakt deres vei), men hvor mye det ble meldt var litt forskjellig ved de forskjellige bordene. N/S finner spartilpasningen, og da er det på ingen måte galt å tenke på slem. Om de får spurt om nøkkelkort mangler ett (hjerter ess), og trumfdamen mangler også. Dermed bør det i teorien stoppes i utgang. Men med ni kort i en farge, og det er kun damen som mangler er det bra sjanse for null taper i fargen...

Det er lett med åpne kort. Men hvis spillefører i for eksempel kontrakten 6 spar har informasjon om (veldig) god fordeling hos vest er det en bra sjanse å spille spar konge fulgt av finesse, uten at det gir noen garanti for suksess. Med mange kort i de andre fargene hos en motspiller vil den andre motspilleren være favoritt til å ha lengde i den fargen som skal tippes.

Tre av åtte par meldte slem, og to av dem gjettet sparen og fikk tolv stikk.

I vinnerlagets kamp ble det et «kjedelig» uavgjort spill da begge N/S-parene spilte utgang i spar.

For laget som kom på 2.plass (Bergen AK) ble det et skikkelig gladspill. Bakke-Grude spilte 6 spar som ble vunnet (+980) mens Hoftaniska-Erichsen satt i mot 6 ruter. Hjerter ess ble tatt med det sammel, og da handlet alt om sparvalget for spillefører. Jeg har ikke informasjon om hvordan meldingene hadde gått ved det bordet, men sparvalget ble bommet. Så sølvlaget noterte +50 ved det bordet som sammen med vunnet slem var verd 14 IMP. Men det var altså likevel heimdalingene som gikk til topps i mesterskapet (Aa, Livgård, Rasmussen, Austberg, Bogø og Helgemo).

Det ble en enorm norsk (og svensk) triumf i SILODORS PAIRS under det amerikanske vårmesterskapet i St Louis. Nicolai Heiberg-Evenstad og svenske Alexander Sandin gikk til topps foran Martin Andresen og Thor Erik Hoftaniska!

Alexander og Nicolai til topps etter en voldsom siste sesjon

(foto er sakset fra mesterskapsbulletinen)

Dette var den første turneringen Alexander og Nicolai har spilt sammen, så å gå helt til topps i en sånn prestisjetung turnering er veldig spesielt.

Både vinnerparet og de som ble nr. 2 hadde en skikkelig jobb å gjøre i siste sesjon da de var et godt stykke bak teten før det. Men med henholdsvis 69% og 66% spurtslo de alle - en gedigen triumf!

Vi kommer tilbake med mer fra St Louis i neste innlegg. Lørdag startet en prestisjetunge lagturneringen JACOBY SWISS TEAMS. 

I KM for par i Oslo gikk Jo-Arne Ovesen og Sam Inge Høyland til topps. Hele resultatlisten finner du her. 

Nord fikk i et spill utlevert en hånd som neppe er beskrevet i noen av N/S-parenes system:

Giver øst, Ø/V i sonen

En spennende og vanskelig hånd å ha uansett hvordan meldingene utvikler seg. Men selv om dette er kort med et enormt stikkpotensiale er det temmelig håpløst å melde med styring. Det blir egentlig ikke særlig lettere idet makker etter pass fra øst litt overraskende åpner med 1NT (15-17)! Hvordan ville du lagt opp meldingsforløpet?

Mange har en eller annen metode for å få vist begge minorfargene idet det skal svares på makkers åpning 1NT. For de fleste er det svarmeldingen 3 ruter. Det hjelper sannelig ikke mye i dette tilfellet. Selv om makker ikke viser særlig interesse for minorfargene kan det faktisk stå storeslem med kun 12 HP hos makker, men da må han ha de tre essene i spar, ruter og kløver. Men det kan stå bare i utgang også om makker er søkklastet i hjerter! 

Mest sannsynlig er det mulig å vinne lilleslem. Men grandåpneren må i så fall ha to nyttige ess (spar, ruter og kløver). Ess-spørsmål (for eks. Gerber) vil ikke gi noe klart svar, for om syd har hjerter ess kan det godt mangle to ess i de fargene essene behøves. Jeg misunner ikke de som satt med disse kortene og måtte gjette hvor høyt det skulle meldes. Og mange gjettet feil:

Grandåpneren var jaggu søkklastet i hjerter...10 av syds 15 poeng var i den fargen, og de poengene var nokså ubrukelige mot nords hånd.

Høyeste oppnåelige score i teorien er +430 for utgang i grand. For å holde grandkontrakt nede på ti stikk må Ø/V ta to sparstikk og få tatt for ruter ess. 

Over halvparten av N/S-parene endte i slem, og alle gikk bet. André Hagen - Jonas Brekke som ble nr. 2 i mesterskapet var nokså brutale mot N/S-paret som mot dem var i 6 kløver. De doblet slemmen som skulle spilles av nord, og øst spilte ut ruter til esset fulgt av spar til esset, så ruter til stjeling. To doblede, og +300 ga ren topp til Ø/V. Å spille 6 kløver med en udoblet bet ga kun 1 poeng under middels. 

Et nokså heldig N/S-par fikk nest-topp i den retningen for å spille den uvanlige kontrakten 4 hjerter med 5-0 tilpasning i trumf! Motparten kunne betet den utgangen ved å ta for ruter ess, så spar til esset, ruterstjeling og spar dame. Men det motspillet ble ikke funnet, og det ble hele 11 stikk og +450. Toppen N/S gikk til vinnerparet. De bråbremset i 4NT, og den kontrakten står alltid. Som nevnt må Ø/V ta to sparstikk og for ruter ess for å holde spillefører på ti stikk. Etter spar ut og mer spar kom en tredje runde spar, og da ble det 11 stikk og +460.