Mens Champions Cup pågikk i Europa var det bridgefestival her på andre siden av jordkloden - New Zealand Congress - en morsom, men lang og slitsom affære. Det var ni dager med spilling, mange av dagene fra 09.30 til 23 på kvelden. Det blir jo gjerne noe sosialt i tillegg, det hører med.

Det var en flott festival, men det blir nok likevel å skrive noen ord i det spørreskjemaet de sender ut for å få tilbakemeldinger. Programmet var i overkant tettpakket med alt for lange spilledager etter min mening, men det er jo likt for alle. 

Dette spillet er fra en av parturneringene. Det illustrerer godt parturneringens vesen, kampen for det lille ekstra. 

Som øst åpnes for de fleste med 1NT med 5-3-3-2 fordeling selv med femkorts majorfarge. Der det skjedde gikk det pass rundt. Ved vårt bord kom kløver dame i utspill. Nord la liten og kongen vant stikket. Det ser litt klønete ut å spille seg over på spar ess for å ta hjerterfinesse. Og å ta sparfinesse med det samme for å gå for absolutt maks er heller ikke så fristende. Ryker sparfinessen (og det gjør den i dette spillet) tar de kløverstikkene sine og slår vekk den ene stopperen i ruter før hjerterfargen er godspilt. Da blir det ikke mange stikk...

Derfor gikk spillet slik: I andre stikk hjerter ess. Noen ganger faller jo kongen, men her kom det småkort fra begge motspillerne. Så hjerter til damen som vant det stikket. Tredje runde hjerter gikk til syds konge. Derfra kom ruter dame som ble stukket med esset. Nå var det 2+4+1+1 = 8 stikk. Et typisk parturnerings dilemma oppstår: skal man etter å ha tatt hjerterstikkene gå for enda flere stikk via sparfinesse med fare for å ikke få flere stikk om sparfinessen ryker?

Før en bestemmer seg tas de to hjerterstikkene. Det er i sånne situasjoner ting begynner å skje ganske ofte ("ta nån stikk så forsvinn det nån stikk"). For motspillerne har det ikke alltid klart hvordan det ser ut etter litt unøyaktig signalisering og kanskje litt mangel på oversikt. Syd fikk trøbbel, han ville gjerne holde minorkortene sine, så derfra forsvant først spar 10, så spar 9. Dermed var det oppstått en litt sjelden finessemulighet; liten spar fra øst tar med seg syds siste spar, så spilles spar 6 som får seile! Syds 10-9-8 har jo allerede blitt spilt.  

For å se om nord var helt borte vekke ble det spilt spar til esset som tok med seg syds siste, så spar knekt. Hvis nord hadde vært i drømmeland kunne han jo funnet på å dekke. I så fall ville det blitt fire sparstikk med overgang i spar - totalt ti stikk. Nord dekket (selvsagt) ikke, men spar knekt ga det niende stikket, ett gyldent ekstra stikk i parturnering.

Pluss 150 for 1NT med ni stikk ga 94%. Å vinne +120 ville gitt hårfint under middels. De som fikk de stikkene som det egentlig er å få i grandkontrakt (åtte) måtte nemlig se seg slått av noen som var i hjerterkontrakt og fikk ni stikk (+140). I hjerterkontrakt er det egentlig kun åtte stikk (en taper i spar, en i trumf, en i ruter og to i kløver), men noen rakk å godspille den fjerde sparen som en ruter forsvant på. De som fikk de åtte stikkene i hjerterkontrakt som egentlig er maks (+110) fikk kun 28% score på spillet. 

BUFFET CUP har pågått i noen dager og pågår fortsatt, og det har naturlig nok fått mye av oppmerksomheten. Samtidig har norske spillere gjort det bra både i Sverige og Tsjekkia.  

I en Grand Prix serie i Praha ble det to førsteplasser og en delt andreplass på Geir Morten Skar, Ole Berset, Morten Olsen og Erik Sælensminde. Jeg har vært i kontakt med dem for å få fatt i link til resultater, eller noen fine spill osv. da gjengen var ute å hygget seg etter det hele var overstått. Men der var det ikke mye å hente...

I Ørebro ble den svenske ELITSERIEN avsluttet i helgen. Den turneringen er toppserien i Sverige omtrent som det norske seriemesterskapets 1.divisjon. Det deltar som regel noen norske spillere, og i år spilte Lasse Aaseng, Stian Evenstad og Nicolai Heiberg-Evenstad på lag SMILE som til slutt kapret bronse. I tillegg til de tre norske var svenskene Peter Fredin og Jan Clementsson på laget. Elitserien ble vunnet av et lag med bl.a. brødrene Rimstedt og flere andre svenske landslagsplillere samt en amerikaner. 

Fra helgens spilling i Ørebro tar vi med et par fine svingspill. 

Kjapt meldingsforløp

Her var meldingene over på sekunder. Stian Evenstad (øst) valgte å åpne med 2 kløver med sine ni kompakte stikk. Syd gikk innpå med 2 hjerter med kort som de fleste nok vel hoppet til 4 hjerter med i gunstig sone. Det spilte ingen rolle hva syd meldte, for Aaseng syntes det fikk være nok "småprat" nå og smalt til med 7 ruter. Over til Evenstad: "står det tretten stikk i ruter så står det tretten i grandkontakt også", tenkte nok han og korrigerte til 7NT.

Spilleføringen var over på sekunder. Om ruteren hadde vært gående som den jo nesten alltid er med slik farge ville det vært 17 stikk! Men med kun tre ruterstikk var det akkurat 13 stikk. Merk at det slik det sitter er håpløst i 7 ruter med en trumftaper. Motstanderlaget var i nettopp den kontrakten med en bet, ganske uheldig må man ha lov til å si. Pluss 2220 sammen med +100 ga lag SMILE den hyggelige uttellingen 20 IMP!

Aaseng tar sjefsrollen

Det gikk to ganger pass før syd åpnet med 1 ruter. Da hoppet Aaseng til 3 kløver - sperr. Det ser unektelig ufyseilig ut med to ess og en konge ved siden av kløveren, men husk makkeren på østs plass hadde passet. Faremomentet med denne typen sperremeldinger er at makker stamper mot utganger motparten ikke kan vinne. Ikke for å forsvare sperremeldingen alt for mye, men her er Ø/V i ugunstig sone så en mislykket stampemelding av øst er usannsynlig. Det er vel mer sånn at om øst er med til 5 kløver så kan det stå i utgang Ø/V!

Uansett, sperremeldinger gjør det vanskelig for motparten. De får ikke funnet ut så mye om den samlede styrken.

Nord doblet negativt over 3 kløver. Og like etterpå var N/S i 4 hjerter (syd sa 3 hjerter som nord løftet til utgang. Da doblet Aaseng! Snakk om sjefsbridge! Hvor ofte ser man at den som sperremelder uten at makkeren har meldt noe som helst dobler motpartens utgang etterpå?

Det må alltid bli to bet i 4 hjerter doblet, men en frustrert spillefører skjønte ikke helt hvordan dette så ut og gikk til slutt tre doblede, SMILE +500. Det normale på spillet var delkontrakter i hjerter med åtte stikk. Ved det andre bordet i SMILE sin kamp ble det dog utgangskontrakt, men Fredin (nord) var i 3NT som han vant! Pluss 400 sammen med +500 var verd 14 IMP.