For Erleta Plana-Maren Idland Sægrow startet siste sesjon fantastisk da de som enste par i den klassen stampet i 5 ruter med ingen i sonen over motpartens 4 spar. Det ble bare -300, og resten av feltet hadde 450 i den retningen. 100% score til det norske paret!

Så meldte paret som fikk den bunnen i første spill godt til 6NT som ble vunnet. Å sitte i mot det ga 33% til Plana-Idland Sægrow. I det spillet fikk imidlertid paret som de kjemper hardest mot i øyeblikket +1700 i motspill mot 2 hjerter doblet, og det slo de som var i 6NT med tolv stikk.

Så det er like jevnt her i begynnelsen av sesjonen.

I runden etter kom dette spillet:

Erleta (øst) sin 4NT var kvantitativ (invitt). Merk at Mareni løftet til 6NT med 13 HP, egentlig ikke helt maks for de 12 (11) – 14 som hun har vist. Men dette (vests kort) er 13 gode med to bra farger.

Det var noen som gikk bet i 6NT. Maren fikk imidlertid spar ut fra nord, og da var det tolv sikre siden kløveren satt greit. Det var egentlig for henne mer snakk om å «lure» til seg det trettende hvis en av motspillerne ligger unna med ruter ess. Da blir det 4+2+1+5=13. Men spillefører vet jo ikke hvem som har ruter ess. Det ble tolv stikk og +1440, og det ga 91,67%!

De som gikk bet fikk annet utspill og spilte på ruteren i stedet for å ta sparfinesse. Ruter til kongen og mer ruter til tieren gikk galt.

I det fjerde spillet fikk imidlertid det norske paret en knallhard utgang mot seg og måtte tåle 8% på spillet. Etter de fire første spillene ligger det norske paret noen strøpoeng bak lederparet.

Samtidig har Bakke-Freeman gjenerobret ledelsen i U-21. Dessuten har Markus Hansen Moe-Ida Kristine Mathisen kjempet seg opp på 4.plass i U-16!

Det blir en «rysare» den neste timen!

Det gikk veien for Christian Bakke og hans kanadiske makker Jacob Freeman da Åpent Ungdoms VM ble avsluttet i dag. De fikk grepet på det utover siste sesjon og vant til slutt, men det ble uhyggelig jevnt.

Både på 2. og 3.plass kom det franske par.

En ekte norsk gullgutt: Christian Bakke

Vi gratulerer!

I U-26 Women kjempet Erleta Plana-Maren Idland Sægrov veldig godt, også de om førsteplassen! Utover i siste sesjon var i realiteten medalje sikret.

Vi har jo blitt bortskjemt når det gjelder de unge norske jentene/damenes innsats i internasjonale ungdomsmesterskap de siste årene. Kunne det bli nok et gull?

Suszanovicz-Lucka fra Polen var først og fremst trusselen, men det engelske paret Coley-Kearney lå heller ikke langt bak.

Et merkelig resultat på et spill (misforståelse?...har foreløpig ikke fått sett det spillet) ga ren bunn til det norske paret midtveis i sesjonen. Men de kom bra tilbake etter det.

Med fem spill igjen så det slik ut (Idland-Sægrov lå på sølvplassen mellom de to andre):

Med to spill igjen så det slik ut mellom de to på topp, og da stod vel egentlig mellom de to parene (det nevnte engelske paret vant bronse til slutt):

Maren og Erleta var kun 0,54 MP bak!

De to siste spillene var ganske normale utganger, begge N/S. Men slikt kan svinge i parturnering! Blir det 3NT, eller 4S? Får man tak i det lille ekstra stikket?

"Vårt» par var litt uheldig i det nest siste spillet da motparten spilte den normale utgangen. To par meldte nemlig slem og gikk bet, så det ble bare 33% for å spille mot en standard utgang. Hovedrivalen var i den utgangen og fikk 67%. Fattige 4,5 MP bak før det siste spillet.

Desverre, det ble litt feil å sitte mot kortene i de to siste spillene, for det polske paret gjorde sine saker bra, og det gjorde de som spilte mot Maren og Erleta også. Marginen opp til gull ble på fattige 5,46 MP...

Dessverre?

Vel, alltid surt å tape på målstreken. Men for en innsats de norske paret gjorde! Sølv er ikke nederlag! Vi gratulerer igjen!

I U-16 klassen måtte Markus Hansen Moe-Ida Kristine Mathisen få opp en kanonsesjon til sutt om de skulle kunne klatre helt opp og kjempe om en pallplass. Det så det lenge ut til at de kunne få til, men det kom noen svake spill midtveis. Det ble en god sesjon likevel (58%), men holdt ikke helt til pall-plassering sammenlagt. De ble nr. 7.

Alle resultatene finner du her.

Mer fra avslutningen av Ungdoms VM kommer i neste innlegg, i morgen.

Det ble en norsk jubeldag i Wroclaw, Polen på torsdag. Norsk gull og sølv samme dag!

Gjennom hele mesterskapet fikk norske spillere fire medaljer i World Youth Transnational Championship 2024:

U-16 Teams: Sølv til Markus Hansen Moe – Sebastian Lillejord (Team Vikings)

U-31 BAM: Gull til Christian Bakke (Team Washed out)

U-26W Pairs: Sølv til Maren Idland Sægrov-Erleta Plana

U-31 Pairs: Gull til Christian Bakke sammen med Jacob Freeman (Canada)

Erleta og Maren vant SØLV! (foto NBF)

I tillegg til disse fantastiske prestasjonene var andre norske spillere med å fightet godt i nesten alle turneringene.

Gullguttene Christian og Jacob (foto NBF)

Dermed er mye internasjonal juniorbridge over for denne gang, det startet jo i Wroclaw med junior EM for nasjonslag 7.juli.

På veien til gull (og sølv)

Vi tar med et par typiske parturneringspill fra avslutningen av VM par, ett i dette innlegget og ett i det neste.

I parturnering handler det ofte om å velge kontrakt, gjerne mellom utgang i major eller 3NT i spill hvor det ikke er andre valg, makkerparet finner raskt ut det har sånn passelig styrke til utgang. Her er en sånn avgjørelse Christian Bakke måtte ta som nord:

Freeman på syds plass åpnet med en sterk grand. Hva ville du gjort nå?

Det står mellom å si 3NT direkte, eller spørre etter majorfarge med Stayman eller Puppet Stayman for eventuelt å spille 4 hjerter eller 4 spar hvis N/S har trumftilpasning.

Det er ikke vanskelig å se for seg at trumfkontrakt kan være bedre, og tryggere. Men dette dreier seg om parturnering. Da higer man gjerne etter +430 i stedet for +420 hvis det for eksempel er ti stikk i begge utgangene, eller kanskje om det ikke er samme antall i grandkontrakt får man tak i det likevel.

Å melde direkte 3NT har en fordel, det forteller ingen ting om åpnerens kort. Stayman eller Puppet Stayman vil fortelle noe om grandåpnerens hånd, kanskje informasjon som vi ikke trenger, men som motspillerne kan dra nytte av.

Christian sa 3NT direkte.

Slik så hele spillet ut:

Denne gangen var å satse på 3NT feil – i teorien. Vest har to hjerterstoppere. Ruterutspill, eller ruter i skift før begge vests stoppere er tatt bort gjør at det blir færre stikk i grand enn i hjerterkontrakt,

Men som så ofte før, det er forskjell på teori og praksis.

Vest spilte ut kløver knekt. Freeman stakk med kongen og spilte spar til tieren før han dro hjerter 10. Vest dekket med damen og kongen vant stikket. Neste hjerter gikk til vest som nå hadde to stoppere med A-9 bak knekten tynt fjerde hos syd.

Øst skulle kaste et kort i andre hjerterrunde. Og her skar vel motspillet seg, for det i det kritiske øyeblikket fant ikke vest det drepende ruterskiftet mens han fortsatt hadde en hjerterstopper. Vest kom inn i andre hjerterrunde og fortsatte med kløver. Da var det bare å gi bort ett stikk til i hjerter så sto resten.

Elleve stikk, og +660 ga 100% score. Fine greier på veien mot gull!

Hva gjorde Ø/V galt?

Det er litt uklart, men de burde nok greid motspillet selv om de ikke ser syds kort. Det bør starte med et så tydelig svakhetskast i kløver som mulig i første stikk. Men her er det mange som er så glad i å bruke fordelingskast i stedet for styrke/svakhet. Så jeg som liker best styrke og svakhet i mange situasjoner mener først svakhet i kløver, så idet spillefører går over på spar 10 kan øst legge negativ Smith Peter signal (likte ikke utspilllet) hvis paret bruker det. Hvis de ikke bruker Smith og påspillet i spar er bare fordeling, kan øst kaste en spar i andre runde hjerter, eller legge styrke i ruter. Det siste er ikke så fristende, øst ser jo som sagt ikke syds kort.

Men om øst er hjelpsom bør vest ha en brukbar sjanse til å finne ruterskiftet.

Dette er et spill som ville fort blitt glemt i lagkamp, alle vinner sin utgang N/S. Sånn er det ikke i parturnering!

I normalkontrakten 4 hjerter som ble spilt på alle de andre bordene i U-31 ble det også en typisk parturneringsituasjon.

Vest måtte også mot den kontrakten finne ruterskiftet for å få maks i motspill. De som gjorde det fikk foruten to trumfstikk ett stikk i ruter, kontrakten ble vunnet med ti stikk. Hvis ikke ruterskiftet finnes i tide blir det +650 for elleve stikk, rutertaperen forsvinner i så fall på spar.

Pluss 650 ga 67% til N/S, å få +620 ga 17%!

I det neste innlegget skal du få se en lignende problemstilling fra U-26 Women, et spill Erleta Plana og Maren Idland Sægrov var fornøyde med.

Unge norske damespillere har kapret mange medaljer i internasjonale juniorturneringer de siste årene. En av dem som har vært med på det er Thea Indrebø som denne gang deltok i U-31 par, men måtte ta til takke med B-finale. Der fikk hun imidlertid premie for beste U-31 par med 6.plass sammen med Di Bacco (Tyskland).

Det mangler ikke på norske arvtagere på jentesiden i juniorklassen. Mange kunne vært nevnt, men høyest rager selvsagt prestasjonen til Erleta Plana og Maren Idland Sægrov denne uken, de var ikke langt unna å vinne U-26 Women Pairs. Det ble en flott andreplass. 

Norge har også et kanonlag i damenes åpen klasse. De vant jo gull i årets EM. Og det ser lyst ut for fremtiden med et velspillende og rutinert norsk åpent-lag, og mange mulige arvtakere!

Når man vinner en stor turnering har man også litt flaks her og der. Vi så i forrige innlegg at det godt kunne blitt et dårlig spill på gullvinner Christian Bakke og hans makker, men så ble det topp i stedet. Men både de og Plana-Idland Sægrov skaffet flesteparten av sine poeng gjennom god spilling, og gode vurderinger. Og det er gjerne slik at spiller man godt så blir man heldig og. Det er ingen grunn til at det skal føre til mer flaks, men alle som har vært med en del vet at det ofte er slik. Gjør man mange feil og lager seg dårlige spill får man uflaks i andre spill også. Forklar det den som kan...

Så for å gjenta det, de gode norske prestasjonene kom pga. god spilling. Plan Idland Sægrov var ikke helt heldige helt mot slutten med retningen de satt i (mot kortene), men slikt jevner seg ut. Hen her er et eksempel på at de var heldige og fikk seg et gladspill uten at de trengte å gjøre noe for å få det. Det skjedde mot det engelske paret (Coley-Kearny) som var med helt i toppen i U-26W pairs, og i siste sesjon hadde de også en seriøs gull-sjanse,men de endte på 3.plass. Slik så spillet ut:

De færreste har problemer i dette spillet. Øst åpner mange steder med 1NT, og de finner til slutt på en eller annen måte frem til 4 hjerter.

Det engelske paret bruker imidlertid svak grand og øst åpnet derfor med 1 kløver.

Meldingene gikk slik:

En kan argumentere for at det bør være greit å komme seg til 4 hjerter uansett. Hvorfor doblet for eksempel ikke øst 2 ruter som støttedobling. Vel, det bruker de kanskje ikke, dobling ville antagelig vist skjev hånd. Passen på 2 ruter viste vel for dem typisk balansert hånd, altså en 15-17 NT. 

Som i forrige innlegg var dette også et sånt spill hvor det handlet om hvilken utgang, NT eller majorkontrakt. Her ble det altså en håpløs 3NT-kontrakt.

En kan se for seg at ruteren ikke var fordelt sånn som her, og om det i så fall hadde kommet et annet utspill enn ruter ville Ø/V fått seg en litt ufortjent topp i 3NT. Men her kom selvsagt ruter ut, og kontrakten kunne ikke vinnes.

Ved alle de andre bordene ble det notert +420 til Ø/V for 4 hjerter med ti stikk. Erleta og Maren fikk imidlertid +100 N/S og spillet ga 100% til dem på veien mot sølv.