Søndag ble det spilt Nybegynnersimultan over hele landet. Det ble kjempebra, hele 101 par deltok på landsbasis. Gunn Tove Vist har lagt ut omtale av turneringen på nbf.no. Artikkelen finner du her.

Turneringen ble vunnet av Bjørnar Berntsen – Linda Olava Sudland (Båro BK) med storfine 71,5 %. Alle resultatene finner du her.

Selv var jeg involvert i å se på spillene forut for turneringen for å «tippe» hva som kunne skje rundt omkring samt legge noen føringer for hvordan spillerne helst bør tenke. Det var sannelig ikke lett, og slikt er ikke alltid lett selv om det er et felt med mer erfarne spillere. Spesielt er det vanskelig å forutse hva som skjer når det er ekstreme fordelinger.

De fleste ferske spillere blir raskt kjent med det at man skal vurdere kortene sine i forhold til antall honnørpoeng (HP). Målet er å finne ut hvor sterke kort makkerparet har til sammen og dermed hvor høyt de kan tillate seg å melde med bra håp om å vinne sluttkontrakten. Det med HP stemmer ganske bra om kortene er balanserte (jevnt fordelte kort på hendene, som for eksempel fordelingene 4-3-3-3, 4-4-3-2 og lignende), men det stemmer ikke så godt når de er fordelingshender. Kartet stemmer liksom ikke helt med terrenget.

Spesielt for ferske spillere kan nok dette være litt frustrerende. De har lært at makkerparet bør ha omtrent 25-26 HP til sammen for å vinne utgang, noe sånt som 33 HP til sammen for å vinne slem. Om det er fordelingshender og lange farger kan det godt stå mange flere stikk enn de honnørpoengene man har til sammen skulle tilsi. Lange farger gir stikk, og stikk er til syvende og sist det som teller! For eksempel gir et lite kort i en lang farge stikk etter at motpartens kort i fargen er tatt ut. Følgelig kan en toer som jo teller 0 HP bli til ett stikk, akkurat som et ess som teller 4HP!

Dette aspektet gjør bare bridgen enda mer spennende. Det er klart at matematikk, prosentsjanser og slikt har betydning i bridge, men logikk, sunn fornuft og gode vurderinger er ofte minst like viktig.

Her er et spill fra søndagens turnering hvor det var akkurat slik, antall HP stemte ikke i det hele tatt med antall stikk makkerparet hadde.

Nord har 21 HP og syd har 7, tilsammen har makkerparet 28 HP. Det er bare litt mer enn man normalt behøver for å vinne utgang, men N/S har storeslem i kortene! Det er tretten enkle stikk med syv i spar, to røde ess og fire kløverstikk (= 13). Det spiller i dette tilfellet ingen rolle om det er grand- eller sparkontrakt. Dog er det nok slik at med syds kort er som oftest trumfkontrakt best.

Faktisk er dette spillet enklere i spilleføringen enn de fleste småkontrakter og utganger. En behøver ikke gjøre noe «lurt» for å få fatt i alle tretten stikkene. Men det er mye vanskeligere å melde slike kort optimalt.

Nøkkelen til i alle fall å komme seg i lilleslem er at syd må vurdere kortene sine som mye sterkere enn de 7 honnørpoengene som først telles opp. De ekstra sparene i syvskortsfargen gir stikk! Å finne ut at man skal melde storslem er dog ikke så enkelt.

Som forventet ble det bra score for de N/S-parene som kom seg i lilleslem. Det ga faktisk +38 av 46 oppnåelige poeng for 6 spar med tretten stikk.

To par meldte og vant storeslem. Bjørn-Erik Moen og Grete Klaveness (Lørenskog BK) fikk nest topp N/S for 7 spar, +2210. Toppen på dette spillet gikk til Gunnar Gusland – Hildur Dreyer (Larvik BK) for en sprekt meldt 7NT, +2220! Stakkars de som satt Ø/V mot de to parene og ikke fikk poeng på det spillet uten at de kunne gjøre noe med det!

Men dette var bare ett spill. I den nevnte artikkelen meldes det om en turnering med mye latter og glede, spenstige kort og vanskelige avgjørelser. Alt som hører en bridgeturnering til! Og vi håper og tror at alle deltakerne, også de som ikke gjorde det så bra totalt sett fikk seg noen gladopplevelser og gode spill underveis.

Lag Rosenthal med tre nordmenn på laget ble slått ut etter en jevn kamp i Round of 16 ot lag Rombaut. Dermed er ingen nordmenn med lenger i det mest prestisjetunge mesterskapet i US Spring National i Louisville. Også det andre laget undertegnede fulgte spesielt med på, lag HANS (Australia /NZ) er ute av turneringen. De ledet mot Sveits (Zimmermann), men i siste halvdel av kampen ble Sveits for sterke. 

I Rockwell Mixed Pairs kom to par med norske spillere til finalen. Ann Karin Fuglestad-Thor Erik Hoftaniska tok en fin 8.plass, og Sofie Sjødal-Todd Werby (USA) fulgte opp med 14.plass. 

I skrivende stund pågår kvartfinalene i Vandebilt. I kampen mellom Sveits og Lebowitz (USA) er det jevnt mot slutten av andre sett (av fire). Her er et spill som handlet mest om åpningsmeldingen, enten nord eller øst sitt valg av åpning.

Ved det ene bordet passet nord og det var østs sin tur. Noen hevder slike knallsterke to-setere best meldes ved å åpne med 1 i farge. Argumentet er at det kan bli vanskelig å få meldt tofargede hender etter åpningen 2 kløver. Dette følges ofte opp med et argument til: "det går ikke pass rundt på 1 i farge likevel", noe som ofte stemmer, men ikke alltid.

Jeg er uenig med tilhengerne av 1 i farge når kortene rett og slett er for sterke for en åpning på ett-trinnet. Spesielt med majorfarge pluss minorfarge, eller begge majorfargene går det som regel helt greit å åpne med 2 kløver, utgangskrav. 

Her blir det med et ganske enkelt og logisk system fint etter 2 kløver fra øst. Vest svarer 2 hjerter (eller 2 ruter) og 2 kløveråpneren begynner sitt prosjekt med å få vist hånden sin med 2 spar. Da har vest perfekte kort til å støtte med. Enten sier vest 3 spar som i denne konteksten er sterkere enn 4 spar (utgangskravet er etablert), eller det går an å hoppe til 4 ruter også - Splinter (kortfarge). Sier vest 3 spar vil øst kontrollmelde kløver, og vest viser ruterkontroll. Da bør øst gå på mot slem. Om vest velger Splintermeldingen 4 ruter over 2 spar blir det helenkelt. Da ser øst at det er perfekte kort mot hverandre. De bør ende i 6 spar som er en superfin kontrakt - kun en rutertaper.

Det amerikanske Ø/V-paret meldte seg greit opp i 6 spar etter østs 2 kløveråpning. Spillet bør ikke på noen problem, +1430.

Ved det andre bordet kom imidlertid en litt gammeldags, men etter min mening fortsatt god konvensjon i bruk, svake 2 ruter! Det var en periode på mange år hvor svært få brukte svake 2 ruter og heller sverget til Multi, Ekren eller noe annet for den åpningsmeldingen. Men svake 2 ruter har de siste årene blitt tatt i bruk igjen av ganske mange, inkludert meg selv.

Amerikaneren på norsd plass åpnet med 2 ruter. Øst meldte inn 4 kløver. Det antas at det viste en sterk hånd med minst fem kløver og en majorfarge på minst fem kort, såkalt Leaping Michaels. Jeg liker ikke så godt at slike Leaping-Michaels meldinger har ukjent majorfarge som noen bruker etter motpartens svake 2 ruter og over Multi 2 ruter. Hvis ikke makkeren vet hvilken majorfarge det er kan det bli vanskelig å melde for makkeren om nestemann også melder. Og det skjedde her, syd sa 5 ruter. Etter denne starten, drømmestarten for oss som spiller med svake 2 ruter ble det ikke så lett for Ø/V. Det doblet sluttkontrakten og noterte seg for tre bet og +800. Det var alt for lite, 12 IMP til det amerikanske laget.