Da det gjenstod tre spill av finalen i EM kvaliken for mixlag ledet «Bridgeblanding» med kun 5 IMP. Da kom dette spillet som Ingunn Uran løste på en perfekt måte i en ganske stresset situasjon i kampen.

Giver øst. Ingen i sonen.

Nord gikk inn med 2 kløver – begge major – over Ingunn sin 1NT i tredje hånd etter pass fra øst og syd. Over nords 2 kløver meldte Haldor Sunde 3 kløver, og Ingunn avsluttet med 3NT.

Nord spilte ut hjerter dame. Det er lett å se med åpne kort at liten hjerter i utspill ville vært enda bedre, men det kan man nesten ikke spille ut med slik hjerter, det kan gi spillefører et billig stikk om syd ikke har noe å hjelpe til med i fargen.

Etter hjerter dame ut i samme kontrakt ved begge bord stakk begge på syds plass over damen med kongen, korrekt motspill for ikke å blokkere fargen (sitte igjen med singel konge). Nord kunne jo hatt åtteren i stedet for syveren, i så fall er motspillernes hjerterfarge helt tett uansett.

Vest lasjerte i første stikk, og hjerter 9 kom tilbake, nok en gang ble det lagt liten hjerter fra vest. Nå var det på et vis «frosset» for N/S. Hvis nord stikker over nieren har han igjen kun J-7, og vest har saks A-8. Så nieren vant andre stikk, og en spar forsvant fra øst. Da skiftet syd til spar. Begge spilleførere prøvde tieren (å legge åtteren blir det samme her), nord knekten og øst damen. En kløver til tieren fulgte, og sitsen i den fargen åpenbarte seg. Herfra gikk spillet forskjellig ved de to bordene, og spillefører for laget som tapte finalen fant ikke det fine sluttspillet - en bet ved det bordet.

Ingunn fortsatte slik etter at kløver 10 ga stikk:

Kløver ess, kløver til kongen og ruter knekt. Syd dekket knekten med kongen, ikke korrekt motspill, med to store til høyre skal man dekke den andre gangen. I dette tilfellet spilte ikke det noen rolle. Det gikk altså ruter knekt, konge ess, ruter til tieren og ruter mot hånden. Det var syv stikk og spillefører hadde også fortsatt hjerter ess. åtte sikre. Nord måtte ned på fire kort og da ble det ikke greit for han som måtte holde 2-2 i majorfargene. Det så slik ut:

Hvis nord hadde gått ned på singel spar ess og tre hjertere ville Ingunn simpelthen satt opp ett sparstikk og kommet inn på hjerter ess for å ta det sparstikket, totalt: 2+1+3+3= 9 stikk. Og holder nord tre spar og en hjerter i sluttposisjonen vil spilleførers hjerter A-8 gi to stikk.

I diagramsituasjonen hadde Ingunn full oversikt og fortsatte med hjerter ess og nok en hjerter til nord. Han måtte avslutte med spar ess og spar til vests dame, det niende stikket. Pluss 400. Pent spilt!

Siden spillefører altså gikk en bet ved det andre bordet ga dette kjærkomne 10 IMP til vinnerlaget mot slutten av den jevne finalen.

Ingunn hadde full oversikt!

De spilte de samme spillene i veteranfinalen. Der ble det ved det ene bordet en bet i 3NT selv om spillefører kom seg til samme sluttposisjon, men feilet. Ved det andre bordet spilte Ø/V 3 kløver og fikk ti stikk. Pluss 130 var i den kampen verd 5 IMP siden 3NT gikk bet, mens det ville blitt 7 IMP ut med +130 hvis 3NT hadde blitt vunnet.

Vi tar med et spill fra junior NM i Trondheim i helgen hvor vinnerparet Markus Lund – Nicolai Heiberg-Evenstad spilte motspill som om de var gamle, supererfarne proffspillere.

Lavinthal (fargeskiftsignal) kan være effektivt, men mange er litt for opptatt av det og blander litt sammen situsjoner slik at makkerparets motspillstil blir uryddig. Det er viktig å ha noen klare regler for når signaler endrer fra det vanlige, styrke/svakhet i mange situasjoner, fordelingkast i andre til at det er Lavinthal.

Her startet det med 1 hjerter fra øst, innmelding 1 spar fra Nicolai. før vest sa 2NT – Stenberg – og Markus (nord) 3 spar. Øst avsluttet meldingene med 4 hjerter.

Nicolai spilte ut spar ess. Om fortsettelse i den fargen som det spilles ut en honnør som vinner stikket er et alternativ er det styrke og svakhet som gjelder. Hvis fortsettelse simpelthen ikke kan være bra, det skal skiftes, er det Lavinthal som gjelder. Dette er typisk i situasjoner hvor utspilleren vet at idet makkeren legger et kort på det utspilte esset så har han flere kort i fargen, og ofte når det ligger en singelton i den fargen på bordet i trumfkontrakt.

Her er det definitivt ikke bruk for styrke/svakhet, dette er en fargeskiftsituasjon. Hvis nord ikke har noen preferanse forsøker han å legge et kort midt i bunken, men har han en preferanse legger han så høyt som mulig for den høyeste rangerte fargen, men det minste kortet hvis han har noe interessant i laveste rangerte farge.

Markus la spar 3, «verdens minste spar» idet øst følger med toeren, preferanse for kløver. Så Nicolai visste det skulle skiftes til kløver.

Et par steder til fant N/S motspillet. De spilte liten kløver unna esset til kongen, liten tilbake til esset og kløver til stjeling. En bet før spillefører kunne løfte en finger – pent motspill.

Men Nicolai spilte enda bedre i mot. Han skiftet til kløver knekt! Det beter kontrakten også om kløveren ser slik ut:

Hvis det med en slik kløverkombinasjon skiftes til liten kløver fra syd i andre stikk legges liten fra vest, nord må på med kongen, og det blir kun to kløvertapere – vunnet utgang. Men med knekten i skift ruller N/S opp tre kløverstikk. Hvis det legges liten fra vest står knekten, så tas to kløverstikk til. Hvis spillefører dekker knekten med damen vinner nord med kongen og spiller kløver 9 tilbake som effektivt fisker opp østs tier – også tre kløverstikk til forsvaret.

Det satt altså ikke slik som i det siste diagrammet, men knekten i skift fungerte like godt som liten slik det satt i Trondheim.

Syd skifter altså til kløver knekt i andre stikk. Hvis spillefører dekker med damen tas kongen, liten kløver tilbake til esset og kløver til stjeling. Og om spillefører ikke ber om kløver dame står knekten. Da må syd ta for esset (det er blokkert nå med hensyn til tre "ekte" stikk for knekt, konge og ess). Esset i tredje stikk feller nords konge, så kløver til stjeling. Det funker like godt å ta for esset etter at knekten står selv om nord har tre kløvere (for eks. K-10-x, K-9-8).