Den uheldige engerdøl hadde siste ukene kjent på en utrivelig stikking i ene arma. Den dovna bort dann og vann, og det var ikke fritt for engerdølen kunne bekymre seg for dette. Fruen hjemme hadde etter mye møye klart å overtale gemalen til å bestille seg en time hos legen. I siste dameblad hadde hun nemlig lest hvordan disse symptomene kunne samsvare med både det ene og det andre, og hun hadde vel uansett et godt poeng i at det var lurt å lytte til kroppens signaler. Legen hadde satt han opp på en løpetest, der puls og hjerterytme skulle analyseres.
Den ukentlige bridgekvelden var vel kanskje ikke rette medisin. Et noe overdrevent inntak av svart kaffe utover kveldstimene, kombinert med høy puls og økt blodtrykk grunnet makkers overdådige meldinger og innfløkte bortspill, var som å kaste bensin på bålet. Men, samtidig, det var vel strengt tatt bare å bytte ut bekymringer ved egen helse med bekymringer knyttet til makkers manglende ferdigheter?
Denne kvelden hadde han til alt overmål knyttet makkerskap til en av klubbens virkelige hardmeldere. Makker grov i meldeboksen som en bjønn i blåbærskogen, og rundt ham lå det strødd med lapper i alle slags farger. Kvelden ble dermed en salig berg- og dalbane, med opp- og nedturer om hverandre. I ene spillet kunne han spille hjem dobla utganger på 5-trinnet, mens han i neste gikk flerfoldige dobla beter der andre nøysomt sydde seg hjem i delkontrakt. Når så siste spillet kom for kvelden var den uheldige engerdøl helt sluttkjørt. Det var kun vissheten om at det snart var over for denne gang som gjorde at han tok seg sammen og talte opp sine 13 kort:
Syd åpnet agressivt med 3 spar. Makker i vest vil selvfølgelig ikke la anledningen til å by gå forbi seg og kliner så til med 4 kløver. Nord støtter sin makker til 4 spar før det så er den uheldige engerdøl sin tur. Han tenker seg nøye om, og slik han ser det er det kun et spørsmål om hvilket trinn han skal være på; 6-trinnet eller 7-trinnet?
Makkers innmelding etter syds sperreåpning må da være litt "mat"? Her bør vel hjerteresset være tilstede, i tillegg til KQxxxx(xx....) i kløver? Ja, til og med ruterkongen kan være en mulig honnør? Men, så har han sett makkers meldinger før. De kan tendere til å være noe undervektige, kan de ikke?
Den uheldige engerdøl vipper frem og tilbake, men ender opp med det trygge og lander det hele med 6 kløver. Nord spiller ut spar konge, og av ren nysgjerrighet forlater den uheldige engerdøl plassen sin og stiller seg bak makker for se hvordan ståa er:
Synet av makkers kort i vest får virkelig fart på blodtrykket! 5 poeng!? Det var nå virkelig en knallhard beslutning over motpartens sperr. Hadde ikke makker hørt om "å ikke sperre en sperr"?
Sparkongen blir trumfet hos øst. Så spilles liten hjerter mot hånda i vest, syd følger liten og nord....må opp med ESSET!
Nå kommer kløver opp igjen fra nord, til esset. Så hjerter konge med sparavkast, hjerter til stjeling, ut med trumfen og ruter til kutt. Når denne går både første og andre gangen er kontrakta hjemme på mirakuløst vis:
Motparten kunne ha beta 6 kløver ved å bare fortsette i spar i tredje stikk, men alt er uansett enklere etterpå. Den uheldige engerdølen kunne uansett ikke la besinne seg lenger og tente på alle plugger: "Hva er dette for noe, da, makker? 4 kløver inn etter motpartens sperreåpning?"
"En god slem er en slem som står..." er hans enkle svar, og nå klarer ikke den uheldige engerdølen mer, han løper ut av spillelokalet, slenger døra etter seg i vilt sinne og tar i vei hjemover. Pulsen har ikke landa nogenlunde før han en liten time etter er i seng.
Søvndrukkent spør fruen om formen. Den uheldige engerdøl skal til å fortelle om høgt blodtrykk og hans hardmeldte makker, men kjenner deretter godt etter...."Hmm, ingen prikking i armen?".
"Joda..." sier han så, "jeg tror faktisk jeg ringer legen i morra og avlyser timen min, jeg!"
