Slik EM hadde utviklet seg ble det maks uttelling for Norge den siste spilledagen på Madeira.

BRONSE TIL NORGE OPEN!

Mot slutten var det klart at Norge ville sikre plass i VM neste år i åpen klasse. Det som etter hvert ble mer interessant var om det norske laget kunne klatre til pallplass. Det så bra ut i forhold til at Italia som lå som nr. 3 på slutten møtte de to nasjonene som var suverene helt på toppen, Nederland og Sveits. 

Og Italia stivnet på oppløpssiden. Da de gikk seg på et stortap mot Sveits i nest siste kamp, og Norge samtidig knuste Frankrike gikk vårt lag forbi og inntok 3.plassen med bra margin før siste kamp. Kun teori kunne da ta fra Norge bronsen. I siste runde ble det en jevn kamp for Norge mot Hellas (tap med 1 IMP), men det gjorde ingenting. Norge kunne tålt et stort tap, og da også Italia tapte siste kamp var Norge hele 15,5 VP foran dem til slutt.

Fortjent feiring for de norske bronsegutta!

Dermed har Norge blitt veldig stabil i medaljekampen i de internasjonale mesterskapene. Det ble jo bronse i Bermuda Bowl (VM) også tidligere i år. 

Vi gratulerer med bronse til Geir Helgemo, Tor Eivind Grude, Boye Brogeland, Chrstian Bakke, Terje Aa og Allan Livgård, samt NPC Tolle Stabell og Coach Sten Bjertnes! 

Nederland vant OPEN foran Sveits. Verken Danmark (11) eller Sverige (14) klarte å komme seg med til VM neste år.

NEGLEBITING I DAMEKLASSEN

I LADIES kunne det norske laget selv kontrollere det med å sikre topp-8 plassering den siste spilledagen, og dermed være klare for VM. Men da det ble to tap ble det fryktelig spennende. Både Irland og Estonia var veldig nære det norske laget til slutt, og til slutt var irene kun 1 VP bak Norge som altså klarte å klamre seg til 8.plassen og dermed får nok en sjanse til å spille VM (Venice Cup) neste år. 

Turneringens aller siste spill (mot Italia) kom godt med for damelaget. Hadde det gått galt ville Irland endt foran Norge.

Marianne Harding og Ann Karin Fuglestad spilte 4 hjerter som N/S. Det ser ut som en nesten-slem dette, men med kun tre trumf hos syd blir det for vanskelig å vinne tolv stikk. Hvis spillefører løser trumfen (kongen fulgt av finesse) blir hun hengende med for mange spar. Riktig spill er vel å trumfe to spar og håpe trumfen ikke gir en taper. Men da blir det normalt en spartaper i tillegg til en trumftaper. Det ser nesten ut som de kan gå an å jobbe frem ett ekstra kløverstikk også, men det blir litt mye arbeid, og litt for kronglete. Det var kun noen svært få som vant tolv stikk i dette spillet, og de spilte utgang. 

Hvis Italia hadde kopiert Norge sin +450 for 4 hjerter med 11 stikk (eller vunnet kun ti stikk i utgang) ville Norge falt til 9.plass. Da de italienske damene meldte slem og gikk en bet ble det 10 IMP til Norge, en sukkerbit i bånn på listen som enkelte kaller det, 10 IMP til Norge. Og da var det klart at det blir tur til VM i Marokko i 2023!

Klare for VM: f.v. Jon-Egil Furunes (Coach), Anne-Lille Helleman (NPC) og spillerne Ann Karin Fuglestad, Torild Heskje, Marianne HArding, Liv Marit Grude, Gunn Tove Vist og Bodil Nyheim Øigaarden.

Dameklassen ble vunnet av Polen foran Sverige og Israel. De danske damene gjorde også en god jobb og ble nr. 5. 

SOLID AVSLUTNING FOR SENIORENE

De norske seniorene har spilt sterkt på Madeira og ligget godt plassert gjennom hele mesterskapet. Mot slutten så det ut til å bli litt spenning om kanskje topp-8 plassering kunne ryke. Men med middels siste dag mot god motstand sikret de 7.plass, vel 12 VP foran den triste 9.plassen. 

En sterk prestasjon av seniorlaget, og en fin opptur etter at det ikke gikk så bra i VM tidligere i år. På laget spilte:

Odd Frydenberg, Lars Eide, Sverre Johnsen, Åsmund Stokkeland, Arve Farstad og Jan Mikkelsen.

Sverre Johnsen var spillende kaptein og Åse Mogstad Coach.

Polen vant også seniorklassen. Danmark ble nr. 2 og Sverige nr. 3, med andre ord en  fremragende skandinavisk innsats i denne klassen.

For det norske mixlaget ble det en tung affære dette mesterskapet. De vant syv av 21 kamper, og endte som nr. 19. Vi hadde større tro på mix-laget, erfarne spillere og flere av dem med internasjonal erfaring. Det gikk ikke denne gangen, men vi får tro mesterskapet er en god erfaring og at Norge Mixed kan hevde seg bedre neste gang.

ÅPEN KLASSE: Gull til Nederland, sølv til Sveits og bronse til Norge (foto: Stine Holmøy)

Etter fem dager med spilling var det lag GILLIS som var på topp etter at de slo SCORWAY i finalen. Det ble egentlig ikke en veldig spennende finale da SCORWAY som av flere var knapp favoritt i finalen skuffet noe, og GILLIS sin seiersmarging ble på 61 IMP. På tredjeplass kom TEAM DAGENSBRIDGE fra Danmark.

På vinnerlaget GILLIS spilte:

Tre nordmenn, og Gillis er fra England mens Rimstedtbrødrene er fra Sverige.

Laget på andreplass bestod av Boye Brogeland, Christian Bakke, Nils Kåre Kvangraven, Øyvind Saur og Geir Brekka.

Danskene som tok bronse spilte med Lars Blakset, John Norris, Andreas Marquardsen og Christian Lahrmann.

Alle resultatene finner du her.

I semifinalene fikk øst ved flere bord et spilleproblem hvor det var om å gjøre å kjenne igjen en klassiker.

Du har havnet i 4 spar (ved et bord doblet) etter at syd har vist åpning med ruterfarge, og syd har vist ruterstøtte og ca. 9-10 poeng eller mer. 

Syd spiller ut hjerter 3. Hvordan spiller du?

Dette ser jo grønt ut med to trumftapere og en kløvertapere om ikke syd har AK10 i trumf, for slik meldingene har gått vet du at han neppe har singelton. Så ved å spille spar fra vest er det gode sjanser.

Utspillet stikkes med en stor hjerter hos vest så trumf mot hånden. Da kommer kongen på, og syd følger farge - hurra! Det ser nå ut som det skal bli kun to trumftapere og en kløvertaper, ti stikk. Det er vel ofte slik at det er da - når man har fått en hyggelig beskjed og ser for seg et gladspill - at man sovner av litt. Og det skjedde ved noen bord hvor det satt noen normalt svært gode spillefører. Nord fortsatt med hjerter. Hva gjør du da? (hjerteren sitter 3-2)

Det er jo igjen kun to trumf hos motparten, A-10. Så enkelte stakk hjerteren på hånden (syd fulgte med toeren) og spilte trumf dame. Men da ble det bet, kontrakten bortspilt, da det satt slik fra start:

Det kom altså hjerter 3 i utspill, stukket hos vest, trumf til nords single konge, mer hjerter. Det er her spillefører må være på vakt da det lyser en hjerterstjeling i fjeset på han. Den som har tre hjerter må ikke få komme inn og gi den stjelingen som i så fall er beten.

Der spillefører stakk andre hjerter hos øst og spilte trumf stakk syd seg inn, spilte kløver til nords ess og fikk hjerter tilbake til stjeling,

Løsningen er å bryte forbindelsen mellom syd og nord. Den andre hjerteren bør stikkes hos vest. Så spilles ruter konge som østs ene kløver blir kastet på. Det blir altså en rutertaper i stedet for en kløvertaper, bytting av stikk. Forskjellen er at syd kommer inn og kan ikke få inn nord slik at syd kan få den vitale hjerterstjelingen.

For å få til dette fine spilllet må man nesten ha sett variantene før. Så gjelder det å komme på det i kampens hete. Som sagt så ofte før, bridge handler veldig mye om gjenkjenning!

Det var to N/S-par som fikk hjem 5 ruter N/S i dette spillet selv om det står bare i ti stikk. Tre Ø/V-par gikk bet i 4 spar, mens syv Ø/V-par fikk hjem 4 spar. Flere av dem slapp å finne det fine spillepoenget da motspillet ikke var maksimalt (hjerterutspill og mer hjerter).