Søndagen var en usdevanlig artig dag for meg og makker. Det er sjelden man opplever slik glid, og vi opplevde vel sjøl at det eneste vi gjorde var å spille helt normalt; og at poengene ramla inn runde for runde. Og det er vel kanskje noe av poenget - sørge for å gjøre færre feil enn motparten.
Etter en lang dag er det lett å miste konsentrasjonen. Frank holdt spiriten oppe helt inn mot siste spill, og her briljerte han virkelig:
Frank dobler over østs ruteråpning, og vest lander det hele i 1 NT. Her var ikke kontrakta i fare, men i parturnering er det poeng å hente i hvert eneste stikk.
Jeg spilte ut liten spar fra nord, til kongen og esset. Vest seiler hjerter knekt til dama hos Frank, som vrir spar til mi dame og ny spar til vests knekt. Spillefører har nå 7 stikk, og kan få til noe ekstra i kløver med heldig kløversits. Samtidig "vet" spillefører at Frank har AQ på rygg bak kongen i kløver, gitt doblinga. Inne på spar i fjerde stikk fortsetter spillefører med to nye hjertere. Frank har nå igjen en spar, samt sine seks opprinnelige minorkort.
Spillefører går i boks og legger en slu plan. Han spiller ruter konge og deretter en ruter til esset. Håpet er at Frank skal sitte igjen med ruter dame, bli innspilt på denne og måtte spille kløver opp igjen fra AQ. Men Frank har andre planer! Han spiller nemlig ruter dame i andre ruter-runden, og unngår dermed innspillet! Spillefører gir håpefullt bort stikket til Frank (han kan ha hatt Qx i ruter opprinnelig), men Frank tar for sparstikket sitt og frir seg med sin siste ruter. Vest kommer inn på ruter ess, tar sitt siste hjerterstikk, men må så avslutte med kløver til Franks AQ.
7 stikk kontra 8 stikk svingte med 11 poeng, og var dermed et av mange bidrag til søndagens seier.
