Alle bridgespillere kjenner til den ubehagelige følelsen idet spillefører kjører i gang med langfargen sin og du som motspiller må gjøre mange avkast. Og det er ikke bare en følelse, i mange tilfeller er du rett og slett skviset, for mye å passe på. 

Skvis kan for mange virke komplisert. Og det er mange varianter av skvis som er komplisert, men det som alle bør tenke på som spillefører er akkurat den ukomfortable situasjonen motspilleren(ne) ofte havner i idet langfargen blir spilt.

Ikke sjelden oppstår en situasjon hvor en som har godspilt nok stikk til å bete en 3NT og har et ess som inntak også må passe på noe annet, og på et tidspunkt må han kanskje kaste ett av de godspilte stikkene for å holde stopperne i de andre fargene. Så snart han kaster et av de godspilte langfargestikkene sine kan du godspille deg de stikkene du behøver ved å presse ut det esset han har, for motspilleren har ikke nok stikk til å bete kontrakten din lenger. 

Prinsippet er altså: "Ta nån stikk så forsvinn det nån stikk". Hos motparten...

Noen ganger har motspillerne mulighet for å sake fornuftig, men alle vet hvor ofte det sakes feil i sånne situasjoner. Så "å ta nån stikk"- prinsippet er et enkelt, men viktig parturneringsvåpen også. Utallige ekstra stikk kommer på denne måten. 

Husk at det ikke alltid er sånn, og at du kanskje selv kan få trøbbel med å kaste på motsatt side av din egen langfarge. I noen tilfeller må du rett og slett slippe dem inn ganske tidlig i spillet og håpe at den som har inntaket og kommer inn ikke har de godspilte stikkene. Men veldig ofte er et altså lurt å ta stikkene i lanfargen.

Her er et spill fra en lagturnering i helgen hvor motspilleren på syds plass så optimistisk på det tidlig i motspillet, men så ble han utsatt for et voldsomt press. Da er det om å gjøre for motspilleren å finne ut raskt hvordan det ser ut og forsøke å villede spillefører. For i sånne spill dreier det seg for spillefører ofte om å "lese" sitsen mot slutten.

Nord spiller ut spar 8 mot vests 3NT. Syd ligger unna med esset, og vest vinner med kongen. Syd håper at vest har K-Q dobbel i spar. Hvis syd (eller nord) kommer inn tas i så fall for spar ess og alle sparene står. Men vest setter i gang med ruterfargen. Makker (nord) følger to ganger, så siden vest har femkorts farge må syd planlegge tre avkast. Nord hjelper til så godt han kan og legger styrke i hjerter. Syd vet at nord nepper har noe særlig mer. 

Hva bør syd kaste? Det er jo ikke særlig morsomt å blanke sine konger i sidefargene. 

En hjerter forsvinner raskt fra syd. Han kan kaste et par spar, for han behøver kun fire spar for å bete 3NT hvis han får komme inn på kløver konge, eller hvis nord får komme inn i hjerter og spiller sin siste spar.

Så hvis syd holder igjen fire spar blir det seende slik ut:

Spillefører vinner nå 3NT hvis han leser sitsen korrekt. Da tar han for hjerter ess og frir seg deretter elegant med spar 10. Syd kan ta fire sparstikk, men det er alt forsvaret får. Med to kort igjen må syd spille unna kløver konge slik at både damen og esset gir stikk, og spillefører vinner i alt 1+1+5+2=9.

Syd kunne holdt igjen fem spar, men da må han blanke begge kongene sine. I så fall kaster han en hjerter, en kløver og kun en spar på ruterstikkene. Hvis spillefører da leser sitsen feil og tror spillefører startet med seks spar og følgelig har igjen kun fire, kan han kanskje satse på det innspillet med hjerter ess fulgt av spar. Men det blir lang nese, syd tar fem sparstikk, og spillefører får kun det siste stikket for kløver ess. 

Syd kan altså bli offer for et slags skvisinnspill. Derfor kan det se ut som om det er bedre motspill å stikke med spar ess og spille nok en spar i starten. Men syd blir uansett utsatt for et kraftig press og kan ikke holde nok sparstikk. Blanker han kløver konge kan den toppes ut. Blanker han hjerter konge kan spillefører ta for esset og kongen kommer på, så simpelthen godspille hjerteren ved å gi nord som ikke har flere spar for hjerter dame. 

Som tidligere fortalt er lag LEVINE med Geir Helgemo og Tor Helness klare for kvartfinalen i Soloway KO Teams. De skal møte lag FIREMAN. I en kvartfinale i et US Nationals er det ingen lette motstandere, men jeg vil hevde at på papiret er LEVINE klar favoritt i den kampen. Det er overføring på BBO fra disse sluttspillkampene.

Tor og Geir spiller kvartfinale tisdag kveld norsk tid (foto: N.K. Kvangraven)

For Christian Bakke og Boye Brogeland sitt lag ROSENTHAL ble det over og ut i Round of 16. De møtte det sterke lag GUPTA med foruten Gupta-Korbel og ZIA de internasjonale stjernene Gold (England), Muller-De Wijs (Nederland).

Halvveis var kampen jevn. I det tredje av fire 15-spills sett tok GUPTA føringen, og før det siste spillet i det settet ledet de med 33 IMP. Så kom dette:

Skummelt spill, for om en ser kun på N/S sine kort er dette en glimrende slem som det norske paret fant. Men slemmen går bet pga. 4-0 sitsen i spar. Både 6 spar og 6 hjerter er glimrende, helt til en oppdager sparsitsen. Å være i slike slemmer som er gode, men går bet pga. sitsen er alltid surt - og skummelt, for det er ingen garanti de er i slem ved det andre bordet. Og som du ser nederst på bildet spilte Boye og Chrstian sine lagkamerater 5 ruter doblet somØ/V med to bet. -300. Hvis Boye og Chrstian hadde fått spille slem og gått bet ville det blitt 9 IMP ut og 42 IMP under før de siste femten spillene. Men for en gang skyld valgte Bauke Muller helt feil da han stampet i 7 ruter.

Det kom spar ut, og om han spiller helt perfekt og gjetter kløveren kan han slippe unna med tre bet og  -500, i så fall 5 IMP til nordmennene. Samme antall stikk som ved det andre bordet gir 800 og 11 IMP inn. Men han traff ikke spilleføringen i det hele tatt. Da han trumfet sparutspillet og spilte hjerter, trolig for å forsøke finne ut hvordan han skulle gjette minorfargene ble det klønete. Senere ga han liksom litt opp og spilte kløver fra øst mens Boye fortsatt hadde trumfkongen. Da tok N/S to hjerterstikk, to kløverstikk og kløver fra nord som ga trumfhøyning for kongen - fem doblede! Med 1100 på det spillet krympet forspranget til 20 IMP, og det var en åpen kamp med femten spill til å spille. 

Det siste settet startet med et spill av typen jeg misliker sterkt, slemsving basert i et nokså tilfeldig utspill. 

Øst skal altså spille 6 kløver. Hva ville du spilt ut?

Trumfutspill er populært, litt for populært etter min mening. Det er liksom et utspill mange tyr til fordi de ikke vet hva de skal spille ut, en slags sovepute. Etter en slik sekvens hvor vest hopper i slem tør jeg sjelden spille ut trumf, aldri fra singelton og sjelden fra dobbelton, for makker kan kanskje ha trumfdamen som spillefører i så fall må gjette hvor er. Vests 3 spar viste begge minor, så jeg har heller ikke lyst til å røre den fargen. Så for meg ville det stått mellom spar eller hjerter. Med 5HP hos syd er det en viss sjanse for å treffe makker med noen poeng, og kanskje de poengene er i utspillsfargen?

Jeg tror det er vanskelig å finne noen god argumentasjon for å velge det ene eller det andre her. Makker kan ha noen poeng, og å spille spar ut kan være løsningen hvis for eksempel makker har spar konge og du får komme inn på hjerter konge og ta beten. Altså, det går an å si at spar dame normalt er et kort som kan godspilles, hjerter konge er oftere et innkomstkort. 

Å spille hjerter ut kan være riktig det og. Men det kan også være rett inn i spilleførers A-Q for eksempel, og om det viser det seg at det kunne blitt et stikk senere og makker også har ett stikk kan hjerterutspill være fryktelig. Et argument for hjerterutspill kan kanksje være at noen ganger når det meldes slik (hopp til 6 kløver fra 4 kløver) mangler de faktisk A-K i en farge, og hvis det er i hjerter haster det antagelig å ta de to stikkene. Det er neppe sannsynlig, men kanskje mulig? Som du skal få se hadde makker 6HP, og ett ess!

Det er og blir gjettverk hva som blir riktig i slike spill.

Syd var Boye Brogeland og Zia Mahmood satt syd ved det andre bordet.

Boye spilte ut spar. Zia spilte ut hjerter.

Det var ikke slik at noen av de utspillene var drepende, men det ene gjorde at spillefører fortsatt hadde et valg. 

Sparutspillet førte til at det eneste valget i spillet - hvem har spar ess og hvem har spar dame? - ble unngått og Muller noterte kjapt +1370.

Hjerter ut betyr ingenting egenlig, spillefører kan tillate seg å bomme eller treffe i stikk en (han kan bruke damen, eller håpe utspillet er fra knekten og legge tieren). Han bommet for så vidt da han la tieren og nord dekket med knekten som krevde esset, men etter uttrumfing kastet han en hjerter på ruteren. Om han hadde truffet på hjertervalget ville han fortsatt måtte ha gjettet sparen.

Så gjenstod sparvalget, liten til kongen, eller knekten - i teorien en 50-50 sjanse. Da han sent i spillet spilte spar til knekten ble det en bet med to spartapere.

Burde spillefører tippet sparen?

Kanskje slik spillet gikk.

De gikk altså hjerter ut til tieren, knekten og esset. Etter uttrumfing tok han fire runder ruter og kastet en hjerter. Så spilte han hjerter dame, og nord la lavt. Ville han gjort det med kongen? Antagelig ikke, og mye tydet nå på at syd hadde hjerter konge. Så å spille spar til knekten senere er å satse på at syd har både hjerter konge og spar ess. Det er kanskje ikke så sannsynlig, for med ett ess og en konge er det sjelden noe godt utspill å invitere fra en konge mot enslem fordi makkeren sjelden har mye å bidra med. Men vi som ser på er naturligvis farget av at vi ser alle kortene.

Utfallet på spillet, ganske så tilfeldig etter min mening, ble 16  IMP ut for laget med de to nordmennene. Med 36 IMP å ta igjen ble det for tungt, selv om de knappet inn kraftig på et tidspunkt i settet. Kampen levde omtrent helt til slutt, men GUPTA holdt unna og vant til slutt med 27 IMP.