I forrige innlegg fortalte jeg et spill med svenske Peter Fredin i hovedrollen. Han er en kunstner ved bridgebordet. Det er selvsagt andre typisk kreative spillere i verdenseliten. Av nordmenn kan nevnes Boye Brogeland og Geir Helgemo. Fredin sin bok ble nevnt i forrige artikkel, og det er også skrevet bøker om de norske stjernene. Selv skrev jeg om Geir Helgemo da han var knappe 30 år ("Bridge i Helgemos verden", "Helgemo's World of Bridge" på engelsk), og senere har Brogeland sammen med David Bird gitt ut "Bridge at the Edge".
Dette er spillere som på samme måte som andre mer typisk "solide" verdensstjerner er veldig gode teknisk, men disse mest fargerike spillerene gjør ikke alltid det som forventes. Et kjennetegn ved denne typen spillere er at de tør gjøre det de tror på, selv om noe annet virker mer normalt å gjøre. Det må dog nevnes at de spiller tusenvis av spill gjennom et år, og det er viktig å være klar over at oftere enn man kanskje tror er det som skjer helt normalt.
For dere som lett blir veldig imponert av de mest kreative tingene er det viktig å advare litt. For de aller fleste lønner det seg ikke å forsøke seg på kreative aksjoner veldig ofte. Det vil det garantert bli lite poeng av! Å tilegne seg en generelt sett solid stil er det som vil gi mest poeng for 95% av spillerne. Men å tørre å ta en sjanse og kanskje få til et spesielt og artig spill av og til er selvsagt greit, hvis muligheten er god for det.
I dag skal du få se et spill jeg ble fortalt av en toppspiller, og han spurte «This is madness, right?».
Og det er det vel?
Døm selv når du får spillet presentert ligg lenger nede i denne artikkelen, er det fullstendig galskap?
Ishmael Del Monte er en proffspiller som bor i Las Vegas. Han er et fyrverkeri ved bordet, morsom å se på, neppe så enkel å spille med bestandig. Det er vel derfor han ikke akkurat er perlevenn lenger med noen av makkerne han har spilt med i USA, inkludert velkjente Zia, også en fargeklatt.
"Ish", kanskje ikke alltid like humble...
«Ish» som han kalles er opprinnelig fra New Zealand, men mange tror nok han er fra Australia hvor han bodde i en årrekke før han gjorde amerikaner av seg. Han kom raskt opp i toppbridgen som veldig ung i Auckland, og også internasjonalt sammen med Ashley Bach. «Ish og Ash» som de ble kalt vant det meste. I 1993 spilte de junior VM i Århus og møtte bl.a. det norske laget med bl.a. Geir Helgemo og Lasse Aaseng.
Lasse Aaseng spilte mot "Ish" i VM 1993
Å skrive om «Ish» er altså en oppfølger om kreative spillere, for han er en «Down Under’s Fredin». Jeg har aldri spilt med han, men var for et par år siden engasjert av en eldre australsk herremann på lag med «Ish» som spilte med en enda eldre australer (hans makker var godt over 90 år!). Det var et enormt styr fra start til mål, spesielt første dag. I de to første kampene hadde jeg og min makker to klinke middelslister og forventet omtrent uavgjorte kamper, men vi tapte den ene kampen 0-20 VP (med 70 IMP), men vant den andre med tilsvarende sifre, 20-0! Etter fire kamper ville ikke "Ish" sin makker spille mer, han hadde fått nok og ville dra hjem til Sydney. Vi var kun firemannslag og skulle spille en hel uke. Etter ydmyke forhandlinger ordnet det seg, og «Ish» holdt seg litt mer i skinnet i fortsettelsen. Men det var fortsatt fart og spenning ved deres bord.
I et spill meldte motparten 1S-2NT som Stenberg (Jacoby), og «Ish» meldte inn 3 hjerter med KQJ-fjerde i hjerter og helt jevn hånd, ingenting ved siden av! Det var selvsagt primært for utspillet, men fikk andre konsekvenser. Motparten hadde ikke gode nok avtaler for når motparten melder inn mot Stenberg. «Gamlefar» hadde esset tredje i hjerter og heller ingen ting utenom, men løftet til 4 hjerter – støtt med støtte! Nå trodde begge motspillerne at de hadde supertilpasning, for de satt begge to med tre må hjerter og trodde makkeren måtte ha singelton, kanskje renons i hjerter! Så de blåste ut i 6 spar hvor det var tre hjertertapere fra start. Meldingsforløpet var riktignok ikke helt over, for «Ish» sin makker tenkte lenge på om han skulle stampe i 7 hjerter. Men da han besinnet seg og lot dem spille den håpløse slemmen ble det for makker og meg et svært overraskende pluss-spill.
Galskap?
Det spillet du får i dag er fra US-Trials i forrige uke, uttakningsturneringen for USA sine landslag til VM i 2022. «Ish» spiller på lag DONNER, og de er med i kampen om å få representere USA idet åtte lag fortsatt henger med.
Du sitter vest med disse hyggelige kortene og er giver, N/S er i faresonen. Hva åpner du med?
Det kan se ut som et lure spørsmål, 1 ruter er vel standard med dette?
Ikke for «Ish», han åpnet med 1NT, 15-17!
Nord doblet (sterkt), og makker på østs plass sa 2 hjerter, overføring til spar. Det var ikke noen dårlig start med denne uortodokse grandåpningen. Meldingene fortsatte med at alle hadde noe de skulle ha sagt:
Syd sin dobling av 2 hjerter viste hjerterfarge. Da N/S var i 4 hjerter, og «Ish» hadde sett at makkeren var med til 3 spar tok han sjansen på 4 spar. Slik så hele spillet ut:
Å spille 4 spar doblet er vel ikke helt etter boka her, men ikke helt tullette. Det kan riktignok bli (minst) tre spartapere, to hjertertapere og en kløvertaper – sannsynligvis tre doblede bet. Og N/S har en bra sjanse i 4 hjerter. Og det skal spilles motspill først!
Motspillet startet dårlig, og så ballet det på seg.
Nord spilte ut ruter ess. «Ish» trumfet hos øst og spilte liten kløver mot den skjulte hånden, vest. "Grandhånden!"
Syd ante fred og ingen fare, vest hadde jo åpnet med 1NT! Så syd la liten kløver, kanskje hadde spillefører et valg med noe sånt som K-10?
Nei, den single kløverkongen vant stikket.
Så stående ruter (damen) med avkast av en hjerter fulgt av nok en ruter. Nord som nå var fri for ruter satte i trumfåtteren, og den ble stjålet over med nieren. Nå var spillefører nede på 3-3 i trumf, men han spilte likevel modig trumf! Nord vant med trumfdamen og spilte kløver til esset og stjeling hos vest. Mer stående ruter ble spilt, og nord trumfet med esset. Men da forsvant nok en hjerter hos øst. Disse kortene var igjen idet N/S hadde fått to stikk (to trumfstikk til nord):
Nord kunne ikke spille kløver og skiftet til hjerter til damen og esset. Nå hadde «Ish» full kontroll, han bare fortsatte med ruter og det eneste stikket N/S kunne få på dette tidspunktet var for syds trumfkonge. Idet røyken hadde lagt seg var det altså en uvirkelig +590 til Ø/V, en score som ikke finnes noen andre steder med slike kort.
