Det er ingen tvil om at Michaels Cuebid og Marmic 2NT («Unusual 2NT») er gode konvensjoner da det ofte er bra å få vist fram to farger hvor du har minst fem kort med en enkel melding.

Det vanligste er Michaels for å vise major + minor over motpartens åpning 1 i major (noen bruker spesifikk minorfarge), eller vise begge major om det er minoråpning fra motparten. Hopp til 2NT viser de to lavest rangerte umeldte fargene, for eksempel begge minor om motparten åpnet med 1 hjerter eller 1 spar. Men hva med den tredje muligheten for 5-5 hånd? Man kan jo ha 5-5 (minst) med de to høyeste umeldte, den høyeste og den laveste og de to laveste.

Det går an å spille med overmelding av motpartens farge som de to høyeste umeldte, 2NT og 3 kløver for de to andre kombinasjonene. Da kan man få vist alle mulige 5-5 (eller mer) variantene med det samme. Det betyr i så fall at man ikke kan hoppe til 3 kløver med lang kløverfarge, enten som svakt eller mellomsterkt som enkelte bruker. Det blir med andre ord litt gi og ta samme hva man avtaler.

I den norske nyttårsserien for lag på BBO kom en slik hånd i runde 3. Før vi ser på den 5-5 problematikken som innmelderen fikk får du vest sin hånd, og han var giver med Ø/V i sonen:

Hva ville du åpnet med?

Med femkorts majorfarge og sekskorts minorfarge er det i teorien riktig å åpne med den lengste fargen for så å forsøke å få vist 5-6 etter hvert ved å melde majorfargen to ganger senere. Det behøver dog ikke bli så enkelt da motparten ofte melder seg på. Av og til må majorfargen introduseres ubehagelig høyt. Derfor er det en stil heller å åpne med majorfargen for i alle fall å få fortalt om fem kort der og finne majortilpasningen om man har det, og senere hvis mulig melde minorfargen et par ganger og i alle fall få vist en 5-5 hånd. Hvis ikke kan majorfargen gå i glemmeboken. Men hvis den stilen følges bør det kun gjøres med helt minimum styrke, for meldes slik blir det umulig å få vist det sjette kortet i minorfarge, og da kan man kanskje gå glipp av en slem. Noen sier alltid lengste farge med 5-6, mens andre sier at i alle fall med bra hender anbefales helt klart å åpne med den lengste fargen. Hva med disse kortene?

Jo, det er helt minimum, men her er det rett og slett for ufyselig å åpne med 1 hjerter siden det er så enormt stor forskjell i fargekvalitet. Omtrent over alt ble det da også åpnet med 1 kløver på søndag. Slik så hele spillet ut:

Hva bør nord melde over 1 kløver fra vest? Her hadde det vært gunstig med en melding for å få fortalt om begge fargene med kun en melding. Men 2 kløver er Michaels (for dem som ikke bruker det som naturlig) og viser begge major, og 2NT viser de to laveste rangerte umeldte fargene, ruter og hjerter (noen bruker begge minor mot «kortkløver»). Løsningen blir at man må melde inn 1 spar og håpe at det blir mulig å få meldt ruteren også senere hvis ikke makker støtter sparen.

Er dobler et alternativ?

Jeg synes ikke det, med lange farger er det som regel klart best å komme i gang med å vise dem med det samme hvis man da ikke har veldig sterke kort.

I kampen mellom TopBridge og Nord-Norge meldte nord inn 1 spar mot Are Sivertsens (vest) 1 kløver. Hva ville du gjort med øst sine kort idet nord sier 1 spar?

Det er ikke ideelle kort for noen melding. Han er for svak til å straffepasse, dvs. håpe at makkeren kommer tilbake med en opplysende dobling for å passe, dvs. gjøre om doblingen til straff av 1 spar. Pass er et klart alternativ, men kanskje litt passivt. Hva med dobler?

I gamle dager lærte vi at negativ dobling viste 4-4 i de to umeldte fargene, men det er ikke noen regel som blir fulgt av mange lenger. Fokus for negative doblinger er mest på å ha umeldt major, her hjerter. Jeg har litt sansen for Stian Evenstad sin dobling. Makkeren kan jo melde kløver en gang til, ikke gunstig, men i alle fall finner vi hjertertilpasningen om den eksisterer.

Over Stian sin dobling fant Are en praktisk melding etter pass fra syd: 4 hjerter!

Det gikk pass rundt, og Ø/V var i frivillig meldt utgang med 19 hp til sammen. Men honnørpoeng betyr ikke alt i bridge, resultatet på et spill avhenger ikke av HP, men antall stikk som blir vunnet!

Trumfen satt behagelig 2-2, og N/S fikk kun to trumfstikk og for spar ess. Nord fant imidlertid i andre stikk fortsettelsen som kunne gitt bet i 4 hjerter, nok en spar som er riktig motspill mest fordi syd kan være den som har singel spar, og vest to spar. Men idet nord i neste stikk kom inn på hjerter dame kunne han ikke helt se for seg at syd hadde hjerter konge, og skiftet til ruter. Da stakk spillefører og spilte en andre runde trumf som førte til en fyrstelig begravelse for esset og kongen.

Ser du hvordan kontrakten betes?

Etter to runder spar, den andre trumfet av vest, så trumf mot bordet vinner nord med damen. Så må det spilles en tredje runde spar slik at syd kan trumfe med kongen. Nord har fortsatt trumfesset, forsvarets fjerde stikk.

Burde det vakre motspillet vært funnet?

Tja, det er vel mulig, for nord bør spørre seg hvorfor spillefører med for eksempel kongen-9 fjerde eller femt i trumf spiller liten mot kn-10 fjerde når damen kanskje sitter i saks?

Kontrakten ble altså vunnet, og da TopBridge sitt Ø/V par spilte 3 hjerter med ti stikk ga spillet 10 IMP til Nord Norge. En bet ville gitt 7 IMP den andre veien, en sving på 17 IMP.

Ved ett bord ble det spilt 5 hjerter doblet med en bet, +200 til N/S. To N/S-par fikk spille 3 ruter med ni stikk, N/S +110. I tillegg til TopBridge sin +170 Ø/V for 3 hjerter var det to N/S par som spilte 4 spar doblet med -500. Nord-Norge noterte altså en fet +620 Ø/V i 4 hjerter, og Sven Olai Høyland-Magne Eide (Bergen Ak) noterte en enda bedre +790 Ø/V for 4 hjerter doblet med ti stikk.

World Bridge Tour er noe nytt, en nye organisjon som er etablert for å avvikle seriøse eliteturneringer med fokus på å unngå det triste som skjer med all juksingen som er så ødeleggende for bridgen. WBT er en ny organisasjon, og det er norske Thomas Charlsen i samarbeid med Boye Brogeland som står bak initiativet. Martin Andresen er også involvert. Du kan lese mer om WORLD BRIDGE TOUR her, i et innlegg Brogeland la ut på Bridgewinners.com.

Akkurat nå arrangeres WBT TOP 16 hvor 16 internasjonale topp-par spiller en invitasjonsturnering. For Norge stiller Geir Helgemo-Tor Helness og Boye Brogeland-Espen Lindqvist.

Etter to spilledager av tre leder amerikanske Bramley-Hamman klart. De norske startet rolig, men med en god andre dag etter middels den første ligger Brogeland-Lindqvist på 2.plass før det hele avsluttes sent onsdag kveld. Helgemo-Helness kom ganske skjevt ut, men en meget sterk andre dag brakte dem opp på 5.plass før avslutningsdagen. 

Her er et spill som viser hvor viktig det er å sette press på motparten, for da må de gjette. Det kan noen ganger føre til at de tilfeldigvis havner i en gullkontrakt, men det er altså etter å ha gjettet. Når du presser et godt par til å gjette er det mye mer sannsynlig de kommer galt ut av det enn hvis de får "snakket sammen" i meldingene og finner ut hvordan kortene ser ut mot hverandre.

Øst åpnet med 1 kløver og Lindqvist meldte inn 1 hjerter. På ett-trinnet utenfor sonen synes jeg 1 hjerter er ganske opplagt innmelding, men overraskende nok passet noen på syds plass. Vest måtte etter deres system doble for å vise minst fire spar, og det var Brogeland sin tur. Han hadde firekorts hjerterstøtte, og det ville han vise makkeren sin, for syd kan jo ha gode kort og. Dessuten gjør et hopp det vanskeligere for motparten. Merk at vest ikke har fått vist noe særlig om hva slags hånd han har. Hoppet til 3 kløver viste ca. 6-9 med firekorts hjerterstøtte. Etter dette ble det gjettverk for Ø/V. Som eneste par i turneringen havnet de i 6 kløver. Det var hardt, men ikke en slem uten sjanser. Siden sparfinessen røk ble det en bet og 11 IMP til det norske paret. Alle de andre Ø/V-parene spilte utgangen 4 spar.

Hvordan det går i 3 hjerter, eventuelt doblet? Etter denne starten er det i praksis nesten umulig for Ø/V å doble N/S i 3 hjerter, men som et tankeeksperiment ser vi på hvordan det ville gått.

Spillefører har fem hjerterstikk og ett stikk i spar. Dessuten kan det fort bli ett stikk i ruter, og i så fall koster 3 hjerter doblet kun 300 mot en sikker utgang til Ø/V. Motspillerne mot hjerterkontrakt kan imidlertid få fatt i +500 med et veldig godt motspill. Da må de få tatt tre runder kløver slik at vest får kvittet seg med en ruter, så tre ganger ruter som vest kan trumfe med sin single trumf!

Tirsdag startet OCBL OPEN LEAGUE på BBO, en turnering hvor mange norske spillere deltar både på helnorske- og transnasjonale lag.

Denne turneringen er en del av det nye konseptet WORLD BRIDGE TOUR som har en hjemmeside som du kan besøke, her.

OCBL-turneringen (Online Contract Bridge League) om pågår nå har også en hjemmeside med resultater, bulletiner osv., og den finner du her.

Det blir spilling to dager I uken med grunnspill i grupper fulgt at sluttspill med utslagskamper, fra 12. til 27.januar. En kamp spilles hver av dagene tirsdag, torsdag og lørdag. Det e roverføringer på BBO og noen av kampene overføres også ved hjelp av såkalt TWITCH hvor det er kommentatorer tilstede.

Det ble dessverre ikke dannet noe lag fra New Zealand hvor jeg bor denne gangen, men jeg har sagt meg villig til å være «fill-in» på et australsk lag som er i gruppe med bl.a. helnorske lag SKEIDAR.

I første kamp tirsdag kveld fulgte jeg med på kampen Black (England/Sverige) mot Irland som ble overført på BBO, og det ble litt enveiskjøring i favør engelskmennene. I alle kampene spilles imidlertid samme spill, og det var interessant å sammenligne resultatene med det som skjedde i kampene med norske spillere.

Sterkt av de norske damene!

I første runde møtte det norske damelaget NORWEGIAN AMAZONES (Heskje, Vist, Grude, Øigarden, Helness, Blågestad, Harding og Fuglestad – de fire førstnevnte spilte denne kampen) det sterke proff-laget SELIGMAN med amerikaneren Seligman, engelske Bakshi og Brogeland-Lindqvist. På papiret var det en meget tøff oppgave for damelaget, men de gikk hardt ut med selvtillit og ledet kampen. Til slutt ble det uavgjort, 10-10 VP, et godt resultat.

Her meldte Heskje friskt, men da Vist hadde oppjustert sine sterke 14-poenger til 15-17 grand var det vel egentlig snakk om lille- eller storeslem?

Syds 4 kløver var overføring til hjerter, og 5 kløver sleminvitt og ment som Exclusion. Det var visstnok ikke helt klart at det var avtalen så det ut som i alerteringen og forklaringene, men Heskje avsluttet med det hun mente måtte være en god kontrakt, 6 hjerter.

Legg merke til vests dobling som for dem sier "ikke spill ut kløver". Redoblingen var ment som førstekontroll i kløver. De kom altså i slem selv om de mangler to nøkkelkort, hjerter konge og spar ess. Lilleslemmen er i teorien avhengig av en finnesse, og litt til (tåler normalt ikke 4-0 i hjerter).

6 hjreter må spilles av nord da sparutspill fra vest beter kontrakten om syd er spillefører.

Slemmen ble lett vunnet, ingen utspill truer 6 hjerter spilt av nord slik det sitter.

Øst spilte ut ruter som ble vunnet av nord. To store kløver ga umiddelbart avkast for to spar hos syd. Nå spilte Vist safest mulig ved å spille hjerter til esset og hjerter dame for ikke å slippe dem inn raskt da det kunne vært fare for ruterstjeling. NORWEGIAN AMAZONES +1430.

Etter åpning med 1 kløver og et langt meldingsforløp klarte ikke Seligman-Bakshi å kopiere det resultatet, de spilte 4 hjerter med tolv stikk, 13 IMP til «the good girls». I kampen jeg fulgte var vunnet slem uavgjort spill, men rundt omkring i de andre kampen ble slemmen meldt og vunnet av kun omtrent halvparten av N/S-parene.