Norge vant landskampen mot Frankrike som gikk over tre dager. Den store ledelsen det norske laget hadde fått opp etter to dager krympet imidlertid en del mot slutten, og etter 96 spill var Norge foran med 24 IMP.

Norge hadde med fem par som rullerte. Det var Boye Brogland-Espen Lindqvist, Tor Helness-Geir Helgemo, Terje Lie-Nils Kåre Kvangraven, Terje Aa-Allan Livgård og Christian Bakke-Tor Eivind Grude. Å spille en sånn kamp mot et sterkt lag som Frankrike er selvsagt veldig nyttig trening.

Kampen ble oveført på BBO og også via TWITCH/ZOOM med kommentatorer. I "studio" satt hver dag bulgareren Stefan Skorchev sammen med noen av de norske spillerene som satt over. Landslagsjef Tolle Stabell bidro også til å gjøre det til veldig interessante sendinger. Bra opplegg!

Informasjon om landskampen og linker til sendingene finner du her.

Landslagssjef Tolle Stabell var nok fornøyd med det han så. Hans eneste bekymring er hvem han skal ta ut når det (forhåpentligvis) blir virkelige mesterskap igjen? Et lag i mesterskap består jo av kun tre par. Alle fem parene holder høyt nivå, og det er vel også noen flere norske par som har nivået inne. Dette er imidlertid et såkalt luksusproblem. Norge har vel aldri vært så godt rustet når det gjelder spillere og par som holder internasjonalt nivå.

Vi tar med ett av spillene som gjorde at seiersmarginen i landskampen krympet litt mot slutten:

Hvilken kontrakt ville du ønsket å være i med disse kortene? Hvordan bør det meldes (øst er giver og passer)?

På dette nivået må det kunne forventes at N/S-paret finner ut nok til å konkludere med slike kort.

Dette er en fin lilleslem i hjerter (eller grand), men ikke mer. De finner raskt ut det er poeng nok til lilleslem, og at styrken er i nærheten av god nok for storeslem. Men hvis hjerter blir satt som trumf bør det kunne fastslås at å melde 7 hjerter er feil, for at hjerteren går er litt for liten sjanse.

Norge sitt N/S-par (Bakke-Grude) spilte 6 hjerter. Det franske paret meldte  7 hjerter! Der må trumfen sitte snilt, og det satt perfekt, knekt dobbel mot dame dobbel hos han andre. Fargen kan løses om det faller en honnør bak. Da er beste sjanse etter å ha felt en honnør med esset å ta finesse (håpe på honnør tredje foran, honnør singel bak), men det blir et valg. Det valget fikk ikke franskmannen siden begge fulgte med liten trumf under esset, og honnør under kongen i neste stikk. Pluss 1510, 11 IMP til Frankrike.

Påstand: Det er best å gjøre det enkelt av og til.

Det er klart at har man et godt system og gode avtaler bør man bruke sine redskaper hvis det er mulig å finne ut det som skal til for å finne toppkontrakten. Det er dumt selv å ta en avgjørelse av typen slem eller ikke slem, lille- eller storeslem hvis man har mulighet for å ta med makker på råd og finne ut det som skal til. Men ikke sjelden er det slik at man ser for seg de perfekte kortene hos makker og setter i gang med mer eller mindre oppfinnsomme meldesekvenser og sleminvitter/storesleminvitter for å forsøke å prikke inn alt og finne den helt optimal toppkontrakten. Ofte er det slik at slemforsøk som går galt etter at man så for seg de akkurat riktige kortene forsvares med slikt som «Ja, men du kunne jo hatt det, eller det og bla bla bla…». Og det er riktig, makker kunne hatt akkurat det, men han kunne kanskje ikke vite at det var akkurat det du var ute etter. Kanskje likte han sine verdier, hadde maks for sine meldinger, og gikk på med litt feil verdier så vi kom for høyt.

Hvis det er en ganske stor fare for at makker tar imot en sleminvitt, eller storesleminvitt med feil kort og det er mange hender han vil akseptere invitten med er det klokest å melde det man tror står. Vi snakker altså her om situasjoner hvor det uansett blir vanskelig for makker å se for seg med sikkerhet hva du har, og hva du trenger.

Min erfaring er i alle fall at slik veldig ambisiøs tenking – lete etter de perfekte kortene - ofte går galt. Det er greit å ta praktiske avgjørelser noen ganger, og å melde det man tror kan vinnes, eller i hvert fall det som har en god sjanse til bli vunnet.

Nils Kåre Kvangraven er en god bridgeskribent som av og til legger ut interessante meldeproblemer på internett. Forleden var det denne hånden:

La oss si du åpner med 1 hjerter og makker løfter til 2 hjerter. Det er gode sjanser for at slem kan vinnes nå. Og om makker har de perfekte kortene kan det være tretten stikk. Makker han jo ha trumfdamen, spar dame og enten ruter ess eller kløver konge. Kanskje er det nok om makker har dobbelton eller singelton spar også. Det kan det stå storeslem. Hvordan finne ut det?

Det kom under innlegget som du kan finne på facebook-siden «Facebridge» mange kommentarer med interessante og oppfinnsomme forslag til hvordan melde etter 1H-2H. Jeg sier ikke at noen av de forslagene kunne fungert og ført til en god storeslem, men jeg mener det er ambisiøst. Mitt forslag er å melde 6 hjerter og håpe det er bra spill for det, og heller ta det med fatning hvis makker legger ned akkurat det som skal til for at det står tretten stikk. Da unngår man i alle fall en storeslem hvis makker etter gjentatte invitter, til slutt en storesleminvitt, vurderer feil om hvilke verdier som er gode. Å vise kortfargen i ruter er en mulighet, da vil i alle fall makker ikke vurdere honnører i ruter som verdifulle. Men han må ha det som skal til både i spar, trumf og kløver for at det skal være mulighet for at storeslem er bra. Og selv om han har det kan det godt sitte litt skjevt, så blir det en nitrist bet selv om man egentlig har meldt godt.

Må det stå i slem?

Nei!

Svarhånden kan godt ha helt håpløse kort, for eksempel noe sånt som xxx – xxx – KQJx – Qxx og det er fullstendig tragisk i 6 hjerter. Det kan i verste fall bli et par spartapere, hjertertaper og kløvertaper – beit i 4 hjerter!

Så pessimistisk kan man selvsagt ikke være. Det skal veldig lite til og mer sannsynlig at det er tolv stikk her. Men når det kan være alt fra ni stikk (ekstremtilfelle) til tretten stikk, mest sannsynlig 11, 12 eller 13, synes jeg det er en god, praktisk avgjørelse å melde lilleslem direkte. Når det meldes slik (1H-2H, 6H) er det også en fordel at motparten ikke vet noe om kortene dine, og kanskje kommer et hjelpsomt utspill, for eksempel sparutspill.

Hvor ofte skal vi spille storeslem etter 1M-2M?

Svar: Nesten aldri.

Det hender av og til at vi har slem i kortene etter den starten. Å tenke på storeslem etter en simpel høyning til 2M er nesten absurd. Det tyder vel nesten på at man har valgt feil åpningsmelding?

Med den aktuelle hånden er det greit å åpne med 1 hjerter, og mange eksperter vil si det er lærebokmeldingen.

Er det feil å åpne med 2 kløver?

Åpningen 2 kløver i naturlig system er ikke noen god konvensjon. Jeg synes likevel åpning 2 kløver er greit med de aktuelle kortene, men vet svært mange eksperter forsøker å unngå 2 kløver med tofargede hender. Derfor åpnes ofte med 1 i farge med kort hvor det egentlig normalt er utgang på egen hånd. Et argument som ofte blir brukt er at «det går ikke pass rundt uansett». Vel, det kan det gjøre, men selv om det ikke gjør det blir det som regel umulig å få makker til å tro at du sitter ikke bare sitter med en meget god hånd, men en monsterhånd. Det ender som oftest med at du må ta noen avgjørelser selv også da.

Blant internasjonale topp-par er det de siste årene flere som har endret litt på stilen når det gjelder dette og litt hyppigere åpner med 2 kløver enn det som er vanlig. En ser for eksempel at Brogeland-Lindqvist åpner oftere enn mange andre med 2 kløver med voldsomme fordelingshender hvor det ikke nødvendigvis er mangeogtyve honnørpoeng. Når alt kommer til alt handler jo bridge om stikk, ikke antall honnørpoeng. Men dette er og blir et stilspørsmål, og det vanskelig å bevise hva som er best.

Valget etter 1H-2H i eksempelet kan også diskuteres, og det er ikke lett å si hva som vil være best i det lange løp i slike, ikke så frekvente problem. Den type meldinger som jeg sikter til – direkte hopp til slem heller enn å bruke de forskjellige redskapene vi har i systemet – er dog kun å anbefale om man innser at en vitenskapelig meldesekvens neppe kan gi den informasjon man behøver for å kunne ta en eksakt avgjørelse.

Det jeg sier i dette innlegget er langt ifra for å påstå at meldeproblemet Nils Kåre la ut er uinteressant! Det er interessant, og morsomt. Det viser også den store interessen fra de som legger ut kommentarer til meldeproblemet. Det er dog grunn til å tro at de aller fleste makkerpar heller enn å forsøke å prikke inn akkurat de riktige kortene og finne det optimale i så vanskelige spill bør forsøke å finpusse systemet og avtalene i mer vanlige spill. Å ikke bruke de redskapene man har når det er klart at det er mulig å få fatt i den informasjon man behøver er latskap. Det er selvsagt ideelt å ha gode avtaler og gode muligheter for å undersøke, sleminvitere osv. for å finne riktig utgang, gode slemmer og storeslemmer.

I dette innlegget fikk du altså ingen løsning på meldeproblemet, men mer en påstand om at det i noen spill generelt sett ikke er så dumt å melde enkelt og praktisk heller enn å begi seg ut på en usikker "reise". Som nevnt kan du i det nevnte facebook-innlegget finne en rekke spissfindige forslag som kan være interessante hvis du heller enn som jeg forslår (gjør det enkelt) av og til ønsker å søke etter det optimale også i sånne spill. Jeg har etter hvert fått vite at da spillet forekom så var 6 hjerter en bra kontrakt. Det beviser selvsagt ikke at mine påstander er riktige, og de som mener å ha gode løsninger for å undersøke sier antagelig at "ja, men med de kortene hos makker så ville vi stoppet i lilleslem".

I neste innlegg her i bloggen skal du få se et spill fra en turnering i helgen. Der oppstod en veldig uvanlig meldesekvens som førte til en slem som makker måtte finne en vakker spilleføring for å vinne. I denne omgang kan du planlegge litt hvordan du ville ha meldt hans hånd.

Ja, her er det i alle fall nok honnørpoeng for 2 kløveråpning – 26 hp og gode farger!

Hvis du åpner med 2 kløver – utgangskrav – kan du jo si 3 kløver neste gang. Mange vil dog med denne fordelingen velge å vise den som grandhånd og plassere den i riktig grandintervall. Hvis man ikke har så sofistikert system etter åpning 2 kløver blir det i så fall etter 2 kløver-2 ruter å hoppe til 3 grand for å vise ca. 25-27 balanserte. Det er en dårlig sekvens, for det tar bort så mye melderom.

Mange bruker «Kokish» hvor etter 2 kløver-2 ruter 2 hjerter fra åpneren er tvetydig, lang hjerterfarge eller en oversterk grandhånd (25+). Svarhånden melder 2 spar som hvilemelding for at åpneren skal kunne avklare hva han har, og sier han da 2 grand viser det 25+ balanserte. Da har man fått vist hånden lavere, og makker har muligheter for å bruke parets 2 grand-system.

La oss si du starter sånn og får vist 25+ NT med 2 grand i tredje melderunde.

2K   2R

2H   2S

2NT

(2H = tvetydig, 2NT 25+ og grandfordeling)

Hva melder du så over makkers 3 kløver hvis det er «Puppet Stayman» (eller Stayman)?

Her er det muligheter for kreativitet uansett hva slags systemavtaler man har. Det kan du tenke på selv en stund, så kommer historien fra helgen her i bloggen om litt.