Finalen i NM for klubblag starter torsdag 15.8. og avsluttes søndag. Arrangører er Larvik BK og Horten BK, og lagfinalen spilles på Quality Grand Hotel Farris i Larvik.

Hvilket lag som vinner LAGFINALEN skal avgjøres i Larvik denne uken.

Her er finalelagene (tilfeldig rekkefølge):

Hvem er favoritter?

Selv tror jeg mest på Bergen Akademiske sitt lag og Topbridge 3 (Thorsen). Feltet virker imidlertid jevnt og det vil ikke bli noen overraskelse uansett hvilke lag som tar medaljer. Med en maks turneringen kan godt gullmedaljen havne i en av de andre klubbene om de får til en maks turnering.

Det blir fra årets finale overføring (streaming) slik som fra festivalen, og det er igjen Markus Lund som vil være ansvarlig for det. 

Vi kommer selvsagt tilbake med resultater og spill her i bloggen. 

Det finnes en Facebook-gruppe (NM for klubblag - finale 2020) hvor mye informasjon kan finnes, og den finner du her.

Her får du et spill som «oppvarming» før lagfinalen som starter på torsdag.

Selv om finalefeltet er sterkt og jevnt mangler noen av de mest profilerte, internasjonale norske spillerne. I dette spennende spillet fra en lagturnering online forleden var Boye og Tonje Brogeland i aksjon.

Hvordan vil du og din makker melde disse kortene?

Dette er en bra lilleslem i kløver eller ruter. At kløveren gir taper er veldig usannsynlig, da må øst ha alle de fire uteværende kløverne, kn-9-x-x. Slem avhenger normalt av å unngå å tape ruterstikk – en bra sjanse. Her er hvordan Boye og Tonje Brogeland meldte:

Tonje og Boye fikk her benyttet en spesialkonvensjon etter grandåpning, svaret 3 ruter for å vise begge minorfargene (minst 5-5). Nords 3 hjerter spør om kortfarge. Hvordan vise det kan gjøres forskjellig. Noen melder fargen de har singelton i, andre viser det stegvis, for eksempel laveste melding for kortfarge i laveste rangerte farge hvor hun kan ha singelton (her hjerter). Men legg merke til at øst doblet 3 hjerter som altså var spørsmål om kortfarge. Hvordan blir det da?

I slike situasjoner får svareren to ekstra meldinger, redobler og pass. Her må det være en klar avtale, hvis ikke kan det gå galt!

Dette gjelder også i Blackwoodsituasjoner for eksempel om de melder inn over 4 grand. Vi får to ekstra meldinger, dobler og pass. Dette vet jeg en hel del om, og forleden havnet jeg og makker i storeslem uten trumfesset da vi bommet på nettopp en slik variant som ikke var 100% avtalt.

Tonje var litt usikker på akkurat det, det sa hun i chatten etter meldingene var avsluttet.

De havnet i 6 kløver uansett, og øst spilte ut trumfenieren. To runder trumf viste at øst hadde J-9 dobbel fra start, trumfen satt altså 2-2. Det ser ut til at ruteren må tippes. Enten spille kongen fulgt av finesse, eller toppe ruterfargen. Det er ganske liten forskjell på de to mulighetene, men i teorien litt større sjanse for å toppe etter damen med ni stykker til sammen.

Boye forsøkte å utsette rutervalget så lenge som mulig for å se om han kunne få fatt i nyttig informasjon. På et tidspunkt lot han spar dame seile! Hvorfor det, det er jo ikke noen finesse egentlig, han har jo ikke knekten?

Vel, det er ikke det, men vest vet jo ikke om nord (skjult) har god spar, og om vest har en kombinasjon det ikke er så morsomt å dekke med (for eksempel kongen tynt femte, eller fjerde) kan det hende han ikke dekker. I så fall står spar dame, og da tåler spillefører en taper i ruter! Å forsøke dette er gratis, for det er jo bare tolv stikk selv om det er fem ruterstikk å hente.

Øst vant imidlertid stikk for spar konge, og det kokte ned til et valget i ruter. Boye startet med ruter til esset. I det stikket fulgte øst med tieren! Det betyr at en ny mulighet har oppstått, nå kan en finesse tas over vest sin dame tredje om østs tier er en singleton. Ruter knekt ble spilt og vest fulgte med liten ruter. Finesse? Toppe?

Å starte med ruter ess først skapte i dette tilfellet en mulighet for å tråkke feil fordi tieren falt. Men etter ruter knekt fra syd i neste stikk og liten fra vest gikk Boye opp med kongen, og damen stupte. Tolv stikk og +920 ga vunnet slemsving da det ble spilt utgang ved det andre bordet.

Hvorfor gjettet han riktig?

Det er nok ikke så sannsynlig at øst har singel ruter her. Hva vet spillefører? Øst har vist spar konge og doblet 3 hjerter så han har nok minst en honnør der også. Han har også vist dobbel kløver, så med singel ruter 10 ville han hatt ti kort i majorfargene med honnør(er) i begge fargene. Med det ville han kanskje ha meldt inn utenfor sonen mot 1 grand?

Dessuten er det mulig øst ville spilt ut sin single ruter 10 mot 6 kløver hvis han faktisk hadde singelton, heller enn å spille ut trumf fra knekten dobbel.

PS. Merk at hvis syd hadde hatt spar konge i stedet for damen (eller Boye hadde vunnet stikk for spar dame) så tåler spillefører en taper i ruter. Ser du safevarianten i den fargen som sikrer maks en taper (100 %) hvis det altså hadde vært slik at han tålte å gi bort ett stikk i ruter?

Hvis det sitter 3-1 eller 2-2 spiller det ingen rolle hvilken ruterhonnør det startes med, da kan det ikke tapes mer enn ett stikk i fargen. Men om vest har alle ruterne (Q-10-x-x) blir det to tapere om det startes med kongen.

Riktig spill for å gardere seg mot to tapere er esset først. Hvis vest har alle fire blir han sittende i klemma med Q-10-x gjenværende idet sitsen er oppdaget (øst fulgte i så fall ikke farge) og det spilles mer ruter mot nord. Vest får kun ett ruterstikk. Hvis øst har alle fire oppdages det også idet esset blir spilt og vest ikke følger farge, og det spilles simpelthen liten til kongen og liten mot J-x-x gjenværende hos syd idet øst har kun Q-10 igjen. Da blir det også kun en taper i fargen.

De er forskjellige metoder for motspill, ikke bare om man bruker lav/høy som styrke, eller om det er norske eller svenske fordelingskast som gjelder. Metodene vi her snakker om handler om hvor rigid man legger opp det hele. Noen liker å ha klare regler for hva signalene betyr, andre sverger til såkalt ad hoc defence, dvs. man prøver å bruke de signalene som passer til den enkelte motspillsituasjonen.

Det er klart at et ad-hoc opplegg har mye for seg i teorien. Det er imidlertid krevende, for begge spillerne i makkerparet må tolke situasjonene likt. Selv har jeg mest tro på et relativt enkelt og konsekvent opplegg med styrke/svakhet som hovedsignalet, deretter fordeling, men med noen klart definerte unntak. Hvis det «flyter» for mye kan det bli usikkerhet om det for eksempel forsøkes med Lavinthal og makker ikke oppfatter det slik. For å spille motspill etter «ad-hoc-metoden» må makkerparet være godt samspilt å ha gode avtaler på hva som skal til for at det normale signalet i en slik situasjon skal fravikes til fordel for det som kanskje er mer nyttig akkurat der. Selv vil jeg anbefale de fleste å ikke satse på det perfekte, men heller gjøre det enkelt og tydelig, så får man heller forsøke å bruke hodet og utnytte den informasjonen man har best mulig.

En viktig variant i motspill er etter min mening å avklare lengden i den fargen makker har spilt ut når vi med det samme, eller senere spiller den fargen tilbake (eller saker ett kort i den fargen). Det vanlige er å bruke norsk fordeling fra gjenværende. Det er noen unntak fra det også, spesielt hvis det spilles motspill mot grandkontrakt.

Her kommer et eksempel fra parfinalen hvor motspillet ved noen bord ble gjort unødvendig vanskelig. Men han som derfor måtte tenke for å finne riktig motspill burde ha greid det selv om makkeren ikke var hjelpsom.

Makker spiller altså ut ruter 2 (norsk fordeling), og spillefører legger damen fra blindemann (vest) som du stikker med esset. Hvilket kort spiller du tilbake?

«Regelen» for å spille tilbake i utspilt farge er altså norsk fra gjenværende, og det tilsier ruter 4 her. Men i dette tilfellet bør nok nord gjøre unntak og gjøre det enkelt med å spille ruter knekt i andre stikk. Og det er ikke bare for å gjøre det enkelt, det kan sitte slik at det er blokkering i ruter også. Husk makker har normalt fem ruter (norsk fordelingsutspill). Ved noen bord der fireren ble spilt tilbake gikk det galt, men det burde ikke gått galt likevel slik fargen så ut. Slik så hele spillet ut:

Det gikk altså ruter 2 ut til damen og esset fulgt av ruter 4 fra nord i andre stikk. Syd stakk med tieren, før han dengte ruter konge i disken. Da var fargen blokkert, for nord hadde igjen den høyeste ruteren i fjerde ruterrunde selv om han forsøkte med å legge knekten under kongen. Ruter 8 blokkerte. Forsvaret fikk kun tak i fire rutersikk der de enkelt burde tatt fem og en bet.

Selvsagt kunne/burde nord spilt ruter knekt i andre stikk, ikke minst for å gjøre det enkelt for makkeren. Ved å spille den minste kan det bli en reell blokkering også om spillefører for eksempel 10-9 og syd har kun fire veldig små rutere under kongen.

At nord nok burde avveket fra den «vanlige» utspillsregelen fratar ikke syd for skyld i dette spillet. Det var nemlig ingen blokkering i dette spillet. Syd skulle ikke spilt ruter konge i tredje stikk, men en liten ruter fra K-6-3 gjenværende. Da vinner nord med knekten og spiller sin fjerde ruter til syds konge før syd får tatt for den femte ruteren. Litt mer komplisert, kanskje, men hvorfor er det opplagt motspill fra syd om han tenker seg litt om?

Syd må tenke på hva spillefører gjorde i disse to ruterrundene. Han forlangte damen fra bordet i første stikk, og da nord stakk og spilte ruter 4 fulgte øst med nieren (noen fulgte motsatt i ruter, men det gjøre det nesten enda mer opplagt hvordan det sitter). Etter denne starten er det vel helt umulig at en spiller god nok til å spille parfinalen kan ha startet med ruter J-9-5? Med den kombinasjonen er det jo en sikker stopper simpelthen ved å legge lavt fra Q-7 i første stikk, og ingen spiller over et visst minimumsnivå ville funnet på å legge damen. Altså hadde ikke øst J-9-5 i ruter fra start, og hva hadde han da?

Han har enten to eller fire fra start. Hvis han har fire har han en stopper uansett, og med J-9-8-5 ville/burde han også lagt lavt fra bordet i første stikk. Altså er det omtrent 100% sikkert at øst hadde dobbelton ruter fra start, og da er det vel helt logisk at det bør spilles liten ruter i tredje stikk?

Spillet viser at metoder er en ting, å være hjelpsom mot makker i motspill en annen, men selv å bruke hodet og logikk er kanskje det aller viktigste.

Det er ikke alltid bridge er helt rettferdig. De tre parene som dyttet på ni stikk etter ruterutspill noterte altså -400 hvor de kunne fått +50, men å sitte mot 400 ga +7 til motspillerne! Og det etter en (to) megabrøler(e) i motspillet.

Slik var det fordi over halvparten av syd-spillerne ikke fant ruter ut. Hjerterutspill var populært. Da brøt syd med en annen "regel", spill ut fra "longest and strongest". De fulgte kanskje en annen "regel", major ut mot grand? Det er selvsagt klart at man ikke sikkert vite hva som er beste utspill, men med hjerter ut (og noen steder spar knekt) mot 3 grand ble det i dtte spillet tolv stikk og +490 til Ø/V.

Jeg føler litt med det ene Ø/V-paret som fant gullkontrakten 4 spar hvor det er elleve stikk, og de gjorde det enda bedre da de fikk tolv stikk. Å notere +480 ga imidlertid -1, ganske surt når man har funnet den beste utgangen (5 kløver står også) og fått ett stikk mer enn det engentlig er.