De er forskjellige metoder for motspill, ikke bare om man bruker lav/høy som styrke, eller om det er norske eller svenske fordelingskast som gjelder. Metodene vi her snakker om handler om hvor rigid man legger opp det hele. Noen liker å ha klare regler for hva signalene betyr, andre sverger til såkalt ad hoc defence, dvs. man prøver å bruke de signalene som passer til den enkelte motspillsituasjonen.

Det er klart at et ad-hoc opplegg har mye for seg i teorien. Det er imidlertid krevende, for begge spillerne i makkerparet må tolke situasjonene likt. Selv har jeg mest tro på et relativt enkelt og konsekvent opplegg med styrke/svakhet som hovedsignalet, deretter fordeling, men med noen klart definerte unntak. Hvis det «flyter» for mye kan det bli usikkerhet om det for eksempel forsøkes med Lavinthal og makker ikke oppfatter det slik. For å spille motspill etter «ad-hoc-metoden» må makkerparet være godt samspilt å ha gode avtaler på hva som skal til for at det normale signalet i en slik situasjon skal fravikes til fordel for det som kanskje er mer nyttig akkurat der. Selv vil jeg anbefale de fleste å ikke satse på det perfekte, men heller gjøre det enkelt og tydelig, så får man heller forsøke å bruke hodet og utnytte den informasjonen man har best mulig.

En viktig variant i motspill er etter min mening å avklare lengden i den fargen makker har spilt ut når vi med det samme, eller senere spiller den fargen tilbake (eller saker ett kort i den fargen). Det vanlige er å bruke norsk fordeling fra gjenværende. Det er noen unntak fra det også, spesielt hvis det spilles motspill mot grandkontrakt.

Her kommer et eksempel fra parfinalen hvor motspillet ved noen bord ble gjort unødvendig vanskelig. Men han som derfor måtte tenke for å finne riktig motspill burde ha greid det selv om makkeren ikke var hjelpsom.

Makker spiller altså ut ruter 2 (norsk fordeling), og spillefører legger damen fra blindemann (vest) som du stikker med esset. Hvilket kort spiller du tilbake?

«Regelen» for å spille tilbake i utspilt farge er altså norsk fra gjenværende, og det tilsier ruter 4 her. Men i dette tilfellet bør nok nord gjøre unntak og gjøre det enkelt med å spille ruter knekt i andre stikk. Og det er ikke bare for å gjøre det enkelt, det kan sitte slik at det er blokkering i ruter også. Husk makker har normalt fem ruter (norsk fordelingsutspill). Ved noen bord der fireren ble spilt tilbake gikk det galt, men det burde ikke gått galt likevel slik fargen så ut. Slik så hele spillet ut:

Det gikk altså ruter 2 ut til damen og esset fulgt av ruter 4 fra nord i andre stikk. Syd stakk med tieren, før han dengte ruter konge i disken. Da var fargen blokkert, for nord hadde igjen den høyeste ruteren i fjerde ruterrunde selv om han forsøkte med å legge knekten under kongen. Ruter 8 blokkerte. Forsvaret fikk kun tak i fire rutersikk der de enkelt burde tatt fem og en bet.

Selvsagt kunne/burde nord spilt ruter knekt i andre stikk, ikke minst for å gjøre det enkelt for makkeren. Ved å spille den minste kan det bli en reell blokkering også om spillefører for eksempel 10-9 og syd har kun fire veldig små rutere under kongen.

At nord nok burde avveket fra den «vanlige» utspillsregelen fratar ikke syd for skyld i dette spillet. Det var nemlig ingen blokkering i dette spillet. Syd skulle ikke spilt ruter konge i tredje stikk, men en liten ruter fra K-6-3 gjenværende. Da vinner nord med knekten og spiller sin fjerde ruter til syds konge før syd får tatt for den femte ruteren. Litt mer komplisert, kanskje, men hvorfor er det opplagt motspill fra syd om han tenker seg litt om?

Syd må tenke på hva spillefører gjorde i disse to ruterrundene. Han forlangte damen fra bordet i første stikk, og da nord stakk og spilte ruter 4 fulgte øst med nieren (noen fulgte motsatt i ruter, men det gjøre det nesten enda mer opplagt hvordan det sitter). Etter denne starten er det vel helt umulig at en spiller god nok til å spille parfinalen kan ha startet med ruter J-9-5? Med den kombinasjonen er det jo en sikker stopper simpelthen ved å legge lavt fra Q-7 i første stikk, og ingen spiller over et visst minimumsnivå ville funnet på å legge damen. Altså hadde ikke øst J-9-5 i ruter fra start, og hva hadde han da?

Han har enten to eller fire fra start. Hvis han har fire har han en stopper uansett, og med J-9-8-5 ville/burde han også lagt lavt fra bordet i første stikk. Altså er det omtrent 100% sikkert at øst hadde dobbelton ruter fra start, og da er det vel helt logisk at det bør spilles liten ruter i tredje stikk?

Spillet viser at metoder er en ting, å være hjelpsom mot makker i motspill en annen, men selv å bruke hodet og logikk er kanskje det aller viktigste.

Det er ikke alltid bridge er helt rettferdig. De tre parene som dyttet på ni stikk etter ruterutspill noterte altså -400 hvor de kunne fått +50, men å sitte mot 400 ga +7 til motspillerne! Og det etter en (to) megabrøler(e) i motspillet.

Slik var det fordi over halvparten av syd-spillerne ikke fant ruter ut. Hjerterutspill var populært. Da brøt syd med en annen "regel", spill ut fra "longest and strongest". De fulgte kanskje en annen "regel", major ut mot grand? Det er selvsagt klart at man ikke sikkert vite hva som er beste utspill, men med hjerter ut (og noen steder spar knekt) mot 3 grand ble det i dtte spillet tolv stikk og +490 til Ø/V.

Jeg føler litt med det ene Ø/V-paret som fant gullkontrakten 4 spar hvor det er elleve stikk, og de gjorde det enda bedre da de fikk tolv stikk. Å notere +480 ga imidlertid -1, ganske surt når man har funnet den beste utgangen (5 kløver står også) og fått ett stikk mer enn det engentlig er.

I den internasjonale lagturneringen som pågår på BBO havnet Aa-Livgård i noe som minnet om en boksekamp i nest siste kvalifiseringsrunde. Laget deres (FREDIN) hadde vunnet den forrige kampen og det så svært lovende ut med hensyn til å bli blant de fire beste som går videre til kvartfinale.

Mot lag BERTHEAU (to nederlendere og fire svensker) hadde det norske parets lag opparbeidet en solid ledelse idet jeg på morgenkvisten (New Zealand-tid) logget meg inn på BBO for å følge med. Så kom en stygg tapsrekke, 40 IMP ut på fem spill inkludert to spill som kostet 15 hver!

Det startet med -15 da de gikk doblede beter på fem-trinnet ved begge bord.

Den neste 15-imperen var verre. Hvordan oppfatter du denne meldesituasjonen?

Redoblingen må vel være SOS, og det ser nokså merkelig ut at syd kan finne på å passe på det. Og det ble da heller ingen suksess som vi kommer tilbake til om litt. Men la oss først set hva som skjedde ved det bordet Aa-Livgård spilte mot de svenske tvillingbrødrene Mikal og Ola Rimstedt.

Dette er mer normalt. Er det feil å melde inn 2 kløver i ugunstig hvis man bare ser på syds sine kort?

Hvis jeg skal være ærlig tror jeg det ville blitt innmelding 2 kløver fra meg også. Det er dog mange ekspert.par som bruker at innmelding på to-trinnet (spesielt i sonen) lover noe bedre kort enn mange vanlige turneringsspillere melder inn med. Men dette holder vel hvis man ikke skal være etterpåklok?

Mikal Rimstedt mente det og meldte altså inn 2 kløver. Det gikk to passer før Livgård gjenåpnet med en opplysende dobling som Aa gjorde om til straffedobling ved å passe.

Motspillet sviktet litt og de fikk «kun» +500 der det kunne blitt +800 slik som Rimstedt spilte.

Selv +800 for tre bet ville vært alt for lite da meldingene ved det andre bordet gikk slik at syd ble spillende 2 kløver redoblet!

Peter Fredin (nord) sin redobling er selvsagt ment som SOS og sier til makkeren: "Røm! Meld noe annet partner".

Men makkeren rømte ikke. Han må nok gjøre det selv om det ser litt ut som om det kan være fra asken til ilden. Det eneste syd kan gjøre er å si 2 ruter, og det går jo an å håpe at nord har femkorts farge. Her blir muligens 2 ruter doblet enda verre enn 2 kløver doblet, men mye bedre enn å spille 2 kløver redoblet! Det var ikke moro i det hele tatt. Motspillet feilet ikke, og «blodbadet» kostet derfor -1600! Spillet kostet 15 IMP, og selv om Allan og Terje hadde fått fatt i +800 som er maks ville de tapt 13 IMP!

Svenske Peter Fredin er som mange vet en kanonspiller helt i ypperste verdensklasse. Men han er en fargerik sådan. Merkelig nok har han vært involvert i en rekke dramatiske doblingssituasjoner opp gjennom årene. Det finnes flere artikler om dette, bare søk på The Fredin Double (eller lignende) på internet. I dette spillet ble det altså drama i forbindelse med en redobling, men det er vel ingen tvil om at det var makkerens feil at det ble så kostbart som det ble.

Peter Fredin med uheldig redningsaksjon da makkeren ikke var med på notene 

Thomas Charlsen som satt syd for De BOTTON meldte ikke inn 2 kløver, Han var veldig fornøyd med sin avgjørelse da vest etter 1 hjerter og pass fra Thomas sa 3 kløver som naturlig invitt til utgang! Da gikk det pass rundt, og Thomas fikk altså love å spille motspill mot kløverkontrakt i stedet for å svette seg gjennom en doblet kløverkontrakt som spillefører.

I vest sin 3 kløver ble det tre bet, +150. For Lag DE BOTTON var spillet verd 15 IMP siden syd ved det andre bordet meldte inn, og en ikke så veldig heldig redningsaksjon (men heldigere enn Fredin sin) kostet -1100 i 2 ruter doblet.

Det store flertall av syd-spillerne meldte inn. Det var åtte N/S-scorer fra +800 og oppover samt tre par som noterte +500 mot 2 kløver.

Etter den elendige perioden for lag FREDIN i deres kamp ble det litt mer normalt. De tapte kampen til slutt med 12 IMP og ligger veldig komfortabelt an på 2.plass. I praksis er Aa-Livgård sitt lag videre til kvartfinalen som starter etter siste kvalik-kamp i morgen.

Lag BOTTON fortsatte ondag trenden med ganske klare tap og store seiere i annenhver kamp, men de vinner kampene sine litt mer enn de taper. Laget ligger på 4.plass i puljen med vel 6 VP ned til den 5.plassen som ingen ønsker seg.