I dag får du et eksempel på at det som fort kan skje idet du skal spille en kontrakt og blindemann blir lagt opp: man blir "blind" idet man ser den første, opplagte muligheten.

Tipset blir: 

Ikke kjør i gang fordi du ser en soleklar og kanskje god sjanse. Ta alltid en liten tenkepause og vurder om det kanskje finnes en enda bedre spilleplan.

Vest spiller ut spar 9, “top of nothing”. Etter den metoden for utspill benekter et høyt kort honnør og nieren kan være fra flere småkort, men selvsagt også dobbelton.

Øst vinner med spar konge, tar for spar ess og spiller nok en spar hvorpå vest litt overraskende følger farge. Det var bra, for om han hadde trumfet ville du kun hatt en veldig liten sjanse, dobbeltfinessen i ruter måtte i så fall ha gått bra (K-J hos øst). For om du hadde tapt de tre første stikkene ville de jo vært kanten.

Nå har du gitt bort kun to stikk. Planlegg spilleføringen etter den starten.

Det er som nevnt i innledningen fort gjort å bli «blind» når man ser en meget god sjanse, og kanskje får man ikke med seg en enda bedre mulighet.

Her er det slik at det kun blir bet om det tapes to ruterstikk. Denne ruterkombinasjonen er en klassisk dobbeltfinesse. At en av to honnører sitter velplassert (her: enten knekten eller kongen plassert hos øst) gir 75% sjanse, en meget bra sjanse!

Det er når en ser en så god sjanse fort gjort å gå i fella og prøve den mens en enda bedre spilleføring oversees. I dette tilfellet kan det litt svake motspillet (se mot slutten av teksten) blendet de som tar dobbelfinessen og går bet i 25% av tilfellene (K-J i ruter bak) fordi de ikke oppdaget at kontrakten nå er 100% sikker selv om det sitter slik fra start:

Du stusser kanskje litt på valg av utspill? Mange ville kanskje ha spilt ut kløver. Sparutspillet gjorde egentlig ikke noe galt for forsvaret, men fortsettelsen ga spillefører en sjanse.

Du har kanskje gjenkjent mønsteret?

Her er kortene som skapt for eliminasjon og innspill. Mange trumf på hver side og sidefarger som kan elimineres for at motparten ikke skal ha kort å fri seg med idet de blir spilt inn.

I gårdagens «Dagens spill» var det et innspill hvor vi brukte en taper i en sidefarge til å spille inn den ufarlige motstanderen (han som ikke kan spille et kort gjennom den kritiske fargen, her ruter). I dette spillet er det litt annerledes, men det gjelder fortsatt å sette inn en motstander som ikke kan gjøre det ubehagelig for deg med hensyn til den kritiske fargen.

Etter å ha vunnet tredje stikk i spar spilles kløver ess og kløver til stjeling. Så trumf og nok en kløverstjeling fulgt av trumf til bordet (og en tredje runde trumf om den sitter 3-0. Sidefargene er eliminert, og det er fortsatt trumf på begge sider samt ruterfargen. Resten ser slik ut:

Du spiller nå ruter fra nord og legger tieren. Hvis den holder kan du spille inn nord igjen og ta nok en ruterfinesse for ett mulig overstikk om øst har K-J-x (x) fra start.

Her ryker imidlertid ruter 10 til knekten, men vest er innspilt. Enten må han spille ruter tilbake til din A-Q saks, eller kløver til dobbeltrenons som stjeles på den ene siden mens en ruter forsvinner fra den andre. Du taper kun to sparstikk og ett stikk i ruter.

Joda, du har rett hvis du nå sier kontrakten kunne/burde gått bet. Øst kunne skiftet til ruter i andre stikk. I så fall kan ikke kontrakten vinnes med denne sitsen.

Motspillet ble feil fordi Ø/V spilte med en etter min mening dårlig utspillsavtale, såkalt «top-of-nothing». Det er greit nok å bruke det mot grandkontrakter, men mot fargekontrakter er det viktig å skille tre-fire små i utspillsfargen fra dobbelton, evt. singelton. Hvis man bruker norske fordelingsutspill må man spille ut spar 4. Vi spiller jo det høyester kortet fra dobbelton. Med spar 4 i utspillvet øst at vest ikke har dobbelton, for her ser øst at spar 4 den minste sparen. Det kan i teorien være singelton spar, men i så fall har syd fem-korts spar.

Siden øst vet at den utspilte spar 4 ikke er fra dobbelton spar hos makkeren - de bruker norske fordelingsutspill - bør øst skifte farge, og da er ruterskift mot det bordet nokså opplagt. Samme hva spillefører gjør om det motspillet finnes er han sjanseløs, innspillet er forpurret.

Hvis man bruker fordelingsutspill er mitt tips å bruke det helt konsekvent i utspill mot fargekontrakter bortsett fra når en har sekvens. (jeg definerer sekvens som 10-9 eller høyere). Det vil bare gjøre det unøyaktig for utspillerens makker om du forsøker å kombinere invitt og fordeling.

HVOR ER DET MEST POENG Å HENTE?

Vi har de siste dagene her i bloggen sett på noen veldig spesielle varianter. Vakre motspill, eller spektakulære spilleføringer kan faktisk være ganske logiske, men likevel vanskelig å komme på fordi det kan innebære å spille kort som normalt ikke er riktig. Eksempler på det er Merrimac Coup og Deschappeles Coup hvor ugarderte honnører må spilles, for eksempel som vi så i gårdagens blogg, å skifte til en ugardert kongen fra kongen tynt fjerde. Normalt er det ikke riktig å gjøre slikt, men heller spille en liten unna en honnør minst tredje. Den type coups er morsomme og vakre, men man skal være klar over at de forekommer sjeldent. Det samme er tilfellet med de mest avanserte skviser og slikt.

Det er mye oftere det handler om relativt enkel logikk – sunn fornuft - for å få fatt i sine stikk. Kontrakter med noen valg i vanlige motspill, eller ganske vanlige spilleføringer hvor det er mulig å gjøre feil hvis man ikke tenker seg godt nok om. Slikt forekommer hele tiden. De spilles bort mange flere poeng i de vanlige kontraktene, de dagligdagse spillene. Å unngå feil i spill hvor problemet egentlig var overkommelig er mye mer poenggivende totalt sett enn å forsøke å få til et av de sjeldne «avisspellene».

Alle hører vi ofte, og vi sier det selv også: «Jeg skulle ha skiftet til….», eller «Den kontrakten skulle jeg ha fått hjem». Det er den type vanlige spill som er «bread and butter» for alle turneringsspillere!

DAGENS SPILL

Her er et sånt spill fra en lagkamp.

Syd åpner med 1NT (14-16) og nord melder 3NT.

Du spiller ut hjerter 2 (norsk fordeling), eller hjerter 5 om du og makker bruker fjerde høyeste. På liten fra nord legger makker nieren og syd stikker med damen. Spillefører går på ruteren og du vinner med esset.

Hva vet du nå, og hva gjør du?

Først tenk gjennom hva du kan forvente hos makker. Han (øst) har ca. 3-5 poeng (spillefører har jo 14, 15 eller 16). Du vet ganske sikkert at makker har hjerter 10, for om syd har tieren ville han (normalt) stukket med det kortet, ikke esset. Derfor ser det ved første øyekast «safe» ut å spille mer hjerter, men det er helt feil motspill.

Du vet nemlig mye mer.

Løsningen her forutsetter at makker på østs plass har i alle fall et minimum av bridgekunnskaper. Hvis makker spiller normal bridge vet han at i tredje hånd skal det spilles «høyt for makker» med småkort i bordet. Hvis han har høyere kort i hjerter enn 10-9 vil han legge det kortet, for eksempel spille på kongen fra K-10-9, eller esset fra A-10-9. Det være helt fatalt motspill å legge nieren fra slikt da forsvaret kanskje har en haug med hjerterstikk å ta på direkten om utspillet er fra A-J eller K-J femte. Da får spillefører helt unødvendig for damen dobbel eller tredje hvis ikke øst hopper på med sin største. «Høyt i tredje hånd», «høyt for makker» -- grunnregler!

Altså har ikke øst noen hjerterhonnør. Siden du vet at spillefører har AKQ i hjerter vet du også at han har minst ni stikk så snart han kommer inn med tre stikk i hjerter, fem ruterstikk og kløver ess. Det går altså ikke å bete denne utgangen med å spille mer hjerter eller skifte til kløver. Eneste betesjanse er i spar, og det skal ikke mer til enn at makker har kongen fjerde.

Da spillet forekom så hele spillet slik ut, en langt fra usannsynlig sits:

Hvis vest ikke «sover i timen» skifter han til spar og Ø/V tar beten med fire sparstikk.

Det kan hende skiftet til spar gir spillefører ett ekstra stikk om han har spar konge og ikke så mye i kløver, men sparskiftet kan ikke dytte på kontrakten. Derfor bør vest forsøke å bete utgangen som er mye mer poenggivende i lagkamp enn å dytte på ett overstikk.

SIGNALER OG LOGIKK

Noen samspilte makkerpar vil kanskje legge Lavinthalbetydning i østs ruterpåspill, men det som er viktigst er bruken av logikk som forteller vest at sparskift er det eneste som kan bete denne utgangen. Lavinthal, Smith-Peter og andre signaler kan være nyttige, men ingen signaler tar helt bort nytteverdien av sunn fornuft/logikk!

Et makkerpar kan tjene mye på gode avtaler når det gjelder signaler. Det er imidlertid ufattelig mange variasjoner, og det er "farlig" hvis man er for fleksibel slik at noen gang er det fordeling, andre ganger i lignende situasjoner brukes styrke/svakhet, Lavithal, eller Smith-Peter osv. Alt for ofte vil de to motspillerne tenke forskjellig og en hører etter spillet at den ene tolket et påkast som Lavinthal, den andre sier etterpå: "Jeg bare la fordeling, jeg". Hvis det skal spilles avansert i signalene vil det kun fungere om makkerparet har jobbet godt med posisjonene og har klare regler for når et signal skifter til et annet. Anbefalingen blir derfor å bruke sunn fornuft og logikk først og fremst. Mange motspill kan løses ved hjelp av det, uansett hva makker følger på med!