År 2020 ser ut til å bli det soleklart merkeligste og mest skremmende året så langt for oss som ikke opplevde 2.verdenskrig. Vi som bor «Down Under» har imidlertid så langt vært heldige og ikke blitt angrepet i særlig grad av coronaviruset. Det er nok likevel sannsynligvis at det kommer en bølge her også, men vi kan jo håpe det ikke blir så omfattende som andre steder.

Her i New Zealand går foreløpig dagene omtrent som til vanlig, men det er mange tiltak her også for å forsøke og stoppe det ventede angrepet.

Jeg og min familie følger nøye med på hvordan det går i Europa, og vi er selvsagt skremt og bekymret både når det gjelder familie, venner og andre på den siden av kloden. Det er ikke veldig mye positivt i nyhetene, men vi får bare håpe på gode nyheter snart.

Bridgen stopper sannsynligvis mer og mer over alt i verden, kanskje blir det kun online bridge for en stund. Tross alt er bridge og andre fritidsaktiviteter mindre viktig enn liv og helse.

Bridge – «nesten året?»

For meg selv har bridgeåret utviklet seg til det store «nesten året». Mitt mangeårige makkerparet med Michael Ware ble brutt opp på en udramatisk og vennlig måte, og jeg har startet på nytt med en ny makker, Nick Jacob (30).

Målet vårt er å komme på det New Zealandske landslaget, men på kort sikt taler det mot oss at vi er et nytt makkerpar (startet opp i oktober, like etter VM). To av parene fra det ganske suksessrike landslaget de siste årene vil bli tatt ut. For oss handler det om å overbevise i løpet av noen få måneder, for det er et fjerde par som har god rutine og fortsatt er aktuelle. De har spilt et par turneringer i år og gjort det bra. For Nick og meg har det også godt bra, men det har blitt mye «nesten».

I den store turneringen i Canberra, Australia i januar ble det tap i semifinalen med 1 IMP. Under lagturneringen i Gold Coast i februar ble det tap i finalen etter å ha ledet med 30 IMP da det gjenstod kun tre spill. Der spilte imidlertid undertegnede med Terje Lie, men Nick Jacob var en av lagkameratene.

Vi hadde en siste sjanse til for å kunne overbevise uttakskomiteen, i en av de største turneringene her i New Zealand i hovedstaden Wellington i helgen.

Trivelige Wellington var stedet for bridgespillerne i New Zealand i helgen

Å spille med "unge" Jacob er veldig inspirerende. De siste månedene har jeg virkelig hatt lyst til å spille bridge igjen, mer enn på mange, mange år. Han er knallgod, og som et leksikon når det gjelder bridge både når det gjelder spill, motspill og meldeteori. Talentet vises tydelig også i praksis ved bordet. Nick var allerede en toppspiller som veldig ung, men gikk lei av bridge og tok en pause. Nå er han heldgivis tilbake.

GeO med nymakkeren Nick Jacob (30) som er en fargerik og inspirerende makker (for ordens skyld, Nick er ikke han der med det hvite håret...)

For oss ble turneringen i Wellington i helgen nok en «nesten-greie». Laget vårt var med i toppen mot slutten og hadde vinnesjanser. Ett (av flere) spill i siste kamp kunne vippet til seier for vårt lag, men det skulle ikke skje. Dermed er det sannsynlig at landslagsplassen ryker selv etter bra, men ikke helt topp resultater. Uttaks-komiteen er ventet (?) å gå for det trygge, dvs. paret som har lang fartstid som makkere, heller enn et nytt par med et mulig potensial. Dette til tross for at vår butlerscore i de turneringene vi har spilt har vært veldig bra, men gode argumenter for begge par er mulig å gi.

På den annen side, det handler altså om å bli uttatt til hva?

Bridgeolympiaden i år skal (?) spilles i Salsomaggiore, Italia. Den turneringen er selvsagt årets hovedmål for spillere med landslagsambisjoner. Spillestedet ligger imidlertid midt i episenteret for coronautbruddet i Europa. Der skal liksom bridgen spilles i August?

Det ser unektelig ikke slik ut nå, men ting kan jo skje.

Det er litt merkelig at bridgen har truffet "midt i øyet" når det gjelder de verste stedene i denne sammenhengen de siste årene. I fjor høst var jo hundervis av bridgespillere, inkludert meg selv og tre norske lag i Wuhan, Kina for å spille VM, like før virusutbruddet kom akkurat i den byen!

Ok, nok om virus og «nesten år», la oss se på noen bridgespill.

Slem, eller ikke?

I North Island Teams (en av de tre store mesterskapene her i landet) var det et vell av slemspill, og masse, store svingspill så godt som i alle kamper. Slik spill er ofte litt tilfeldige, av og til er det snill sits, andre ganger sitter det svært uheldig, og noen ganger avgjøres spillene av utspillet, og/eller hvilken hånd som spiller kontrakten. Vurderinger har selvsagt betydning, men system og avtaler spiller også inn, noen ganger på en litt tilfedig måte. Her er noen eksempler fra helgens spilling:

Her var mye avhengig av meldesystem, for lilleslem i hjerter er perfekt om nord er spillefører. Det er vanskelig å få til om ikke paret bruker overføringer over 1 kløver (kløverføringer), og nord må uansett velge å åpne for å kunne få nord som spillefører i hjerterkontrakt.

Min makker og jeg åpner generelt ikke med flate 11-poengere, men denne gangen ble det til 1 kløver likevel, mest pga. gunstig sone, fine honnører (kontroller) og at åpneren har høyeste rangerte farge, spar. Siden vi bruker såkalte kløverføringer (1 kløver fra nord og svaret 1 ruter fra syd som viser hjerter) endte det i 6 hjerter spilt av nord! Heldig!

Den kontrakten var selvsagt enkel uansett utspill. Ut med trumfen før spar ess blir innkassert, så over til nord i ruter og en kløver kastes fra syd på spar konge. Plus 980 ga et visst håp om et gevinstspill, og ved det andre bordet endte N/S i 6 hjerter med syd som spillefører. Vest ble den avgjørende spilleren, men da han valgte å spille ut ruter 3 stod slemmen også ved det bordet, uavgjort spill.

Også i det følgende spillet var system og meldestil avgjørende.

NORD

Nord åpner etter vanlig system med 1 hjerter. Syd sa syd 1 spar, og nord hadde et valg mellom 3 spar (en undermelding), eller 4 spar. Jeg synes dette er nok til 4 spar som normalt viser 18-19 med fire-korts trumf. Syd går da på med Key Card 4 grand, og nord viser to Key-Cards samt trumf dame. Syd sa 5 grand, og det lover at paret har alle nøkkelkortene og at trumfen er god nok - en storeslemsinvitt. Nord kan over 5 grand vise en konge (spesifikk konge), men han kan også hoppe rett i storeslem om han har ekstra.

Har han det her?

Hjerterfargen er flott, og om syd har hjerter dame må det være nok til storeslem. Hvis ikke kan det være i hardeste laget, men det er ikke sjelden slik at han som sier 5 grand har visse forhåpninger til åpnerens (side)farge. Storeslem må om syd har meldt fornuftig etter disse meldingene ha en sjanse sett fra nords synspunkt, og jeg synes å si 7 spar over 5 grand er en bra sats å ta i dette tilfellet. 7 spar viste seg å være en bra kontrakt da hele spillet så slik ut:

Syd hadde et valg mellom å svare 1 spar eller 2 kløver. Her gjorde kanskje svaret 1 spar det lettere?

Kun 10% av N/S parene meldte 7 spar. Den er ikke helt nedlegg siden trumfen sitter 4-1, men det går greit etter to trumfrunder å ta to store kløver og stjele en kløver. Selv om den fargen ikke hadde blitt godspilt som her ville det vært tretten stikk med fem sparstikk (en stjeling og fire trumstikk på den andre siden), fem hjerterstikk, ruter ess og ess-konge i kløver. Siden kløverstjelingen må tas før trumfen tas ut (siden sparfargen satt 4-1) kan ikke kløverfargen sitte verre enn 4-2 for at det skal gå bra.

Her er et spill fra turneringens første runde.

SYD

Du sitter syd og med ingen i sonen og øst som giver. Øst sperreåpner med 4 ruter. Hva bør syd melde?

Mange doblet, men det er litt skummelt med dobbelton spar. Hva skal man si om makkeren melder 4 spar? Pass antagelig, men...?

Bør innmelding 4 grand direkte over motpartens åpning 4 i minor være naturlig?

Jeg tror det er en god avtale.

Min makker passet over 4 ruter, og etter pass også fra vest var det logisk å si 4 spar. Da gikk makker på med Key-Card Blackwood. Over ett Key-Card kan syd spørre om trumfdamen. Den har ikke nord, men med kn-10 i trumf og renons i ruter som makkeren ikke vet om synes jeg et hopp til 6 spar er fornuftig.

6 spar var ikke optimalkontrakten da det kan bli en kløvertaper og en spartaper. 6 kløver er mye bedre, og kanskje burde vi funnet den kontrakten.

Med en slik trumf (spar) er det jo naturlig å ta finesse over vest etter først å ha spilt kongen. Men øst var bare et menneske og spilte nokså naturlig ut ruter ess mot 6 spar. Da ble K-Q i ruter godspilt, og syd hadde plutselig tre avkast fra rødfargene for tre små kløver hos nord, så slemmen var sikker selv om sparfinessen blir tatt og det blir en taper i trumf. Det (ruter ess i utspill) skjedde ved mange bord.

Det er ikke så lett å finne optimalkontrakten 6 kløver her. Det kunne kanskje skjedd for eksempel ved at syd over nords 4 spar hadde valgt å hoppe til 5 grand – velg slem («pick a slam»).

Ved et bord skjedde noe som jeg uten å beskylde noen for noe som helst likevel velger å kalle litt tvilsomt. En av de bedre spillerne i lokalet var i 6 grand som nord. Ett stikk i ruter måtte gis bort i grandkontrakt da ruter ess kom i utspill, og siden kløveren ikke satt 2-2 måtte sparen tippes. Er det sannsynlig at en god spiller som kan sin odds velger å toppe denne sparfargen etter en høy sperremelding fra øst?

Vel, hun gjorde det, soleklart mot oddsen, og fikk et kanonspill da spar dame falt fra han som hadde annonsert en meter med ruter. Laget deres fikk en pangstart og vant nesten hele turneringen. Med "tvilsomt" tar jeg forbehold om at kanskje vest i tredje ruterrunde kastet en spar - dårlig motspill da han har en verdiløs hjerter som kan kastes. Det gjør det enkelt fordi spillefører får tull telling, øst har 2-2-8-1 og sparen sitter i så fall 2-2.

I aller siste kamp kom en dobbelsving som kostet vårt lag seieren. Ingen kan si det var direkte urettferdig, men surt er det alltid.

Ville du likt å være i slem her, og i tilfelle hvilken?

Både 6 kløver og 6 ruter er ganske bra, men kanskje ikke bra nok. I kløverslem må kløveren sitte 3-2 eller esset singel hvis første kløverrunde spilles riktig vei og esset kommer "på luft" og ruteren må være uten taper. Kløveren kan også tippes om noen har tieren fjerde, og tieren kan sitte singel. Det er antagelig teoretisk sett litt for hardt med minorslem.

I 6 ruter er det normalt nok at ruteren ordner seg, men det er en fare for at kløver sitter 4-1 og at forsvaret får tak i en kløverstjeling.

Det er litt bedre i 6 grand. Der er det eneste som må gå bra at ruteren ordner seg, for det behøves kun to kløverstikk i grandkontrakt for å komme til tolv om det er fem ruterstikk. Ruteren 2-2 er en 40 % sjanse, og i tillegg kan damen sitte singel på begge sider. I noen tilfeller kan man dessuten (i grandkontrakt) finne ut mye om fordelingen (for eksempel ved at nord viser seg å ha fire kløver og syd bare en) slik at kongen fulgt av finesse i praksis gir klart mer enn 50% sjanse.

I meldingsforløpet er det ofte vanskelig å finne ut hvor tette fargene er. Mine lagkamerater endte i 6 kløver som langt i fra er håpløst. Ved vårt bord spilte de 5 ruter – slemsving på gang.

Siden ruter Q-10-x var plassert hos nord hadde ingen slem noen sjanse, og det ble 13 IMP ut i stedet for 13 inn - 26 IMP i sving - om kortgudene hadde vært på vår side. Det tålte vi akkurat ikke da vi manglet ca. 12 IMP for å gå til topps.

Alt i alt en spennende bridgehelg med noe uflaks, noe flaks, og masse interessante slemspill som selvsagt går veien noen ganger, andre ganger ikke. Alt handler dog ikke om tilfeldigheter og flaks/uflaks, hvor godt man spiller betyr jo en hel del det også! I det lange løp får man normalt det man fortjener.