Ingen helnorske lag kom seg videre til Round of 32 i OPEN TEAMS da kvalifiseringen i lag var fullført søndag. Brogeland-Lindqvist på profflaget ROSENTHAL blir dog i finne i sluttspillet, de kvalifiserte seg som nr. 17.

I dameklassen var det norske laget Sophies World veldig nære å gå videre. I den klassen deltok kun 26 lag, og derfor går kun de åtte beste videre, direkte til kvartfinale. Sophie's World manglet kun ca. et halvt VP for å være lare for kvartfinalen! Det blir likevel norsk innslag i kvart'n da Lisbeth Aulid Eide er med på et lag kalt 4 Nations som ble nr. 7 i kvalifiseringen. 

I veteranklassen deltok to norske lag og Norway Topbridge var kun to plasser unna kvalik-plassen. .

Tittelforsvarer i Open, lag Highlanders fra Norge endte som nr. 58 i kvaliken. Det sterke lag Rosenthal bør ha en bra mulighet til å henge med lenge i åpen klasse. Så det kan kanskje ende med norsk medalje i år også?

Her tar jeg med et spill sakset fra bulletinen, og i dette tilfellet synes jeg Lindqvist-Brogeland var litt uheldige.

Meldingene startet likt, men Ø/V ved de to bordene konkluderte utlikt.

Vest passet over syds innmelding for å gjøre om en eventuell og sannsynlig gjenåpningsdobling fra øst til straffedobling av 1 hjerter. Med slik fordeling som øst har i dette tilfellet er det imidlertid normalt ikke riktig å doble opp, men heller gjenåpne med langfargen eller en sidefarge. Da øst sa 1 spar meldte vest 2 hjerter - krav - og øst viste lang kløverfarge. Han har normalt ha vist en minimum hånd ved å melde slik. Vest tok likevel sjansen på 3 grand. 

Utgangen er ikke særlig god om man ser kun på Ø/V sine kort. For det første må kløverfargen gå, for det andre tåles normalt ikke ruterutspill. Kanskje burde nord ha funnet ruter ut ietter disse meldingene, for det kan ikke være tvil om at vest har en hjerter.stack, han melder jo ikke pass først og så går på til utgang uten bra kort som han hadde tenkt å spille motspill mot 1 hjerter med. Nord spilte ut hjerter knekt som kanskje ikke er unaturlig i makkerens farge. Da stod 3 grand ganske enkelt siden kløverfargen var gående, og spillefører kunne bruke en sparhonnør som inntak til alle kløverstikkene.

Ved det ander bordet gikk meldingene slik:

Brogeland meldte 1 grand over østs gjenåpnig med 1 spar. Over 2 kløver prøvde vest 2 grand, og nå hadde han fortalt sin historie nokså bra, synes jeg. Lindqvist trodde ikke på utgang, og det stoppet i en sunn delkontrakt. Med for eksempel AQJ-sjette i kløver tror jeg han ville løftet til 3 grand.  Det ble tapt spill denne gangen selv om vurderingene var fornuftige nok.

Det ble bronse til Boye Brogeland og Christian Bakke, en veldig bra prestasjon i det knallsterke feltet i IMSA World Masters. Det lå og vippet, men mot slutten virket det nesten som om det var ganske god kontroll for å sikre tredjeplassen. Selv et uheldig spill helt til slutt var ufarlig, det var til slutt mer enn en topp-bunn sving margin til fjerdeplassen.

Dette spillet føltes nok litt surt å få i fleisen helt til slutt, i det aller siste spillet. Minus 1390, og populær kontrakt rundt omkring i slaen var 3NT. Boye og Christian kunne bare se på at det ble mager uttelling uten at de kunne gjøre noe med det. Men for å være ærlig, lilleslem i ruter er helt glimrende med disse kortene, og da må man vel bare si det er rettferdig at den står. Ville du og din favorittmakker funnet frem til 6 ruter?

Heldigvis spilte det ingen rolle hva som skjedde i dette spillet. Hva det norske paret scoret på det siste spillet betydde ingen ting, marginen opp var for stor, og marginen ned til 4.plass var trygg.

Underveis siste spilledag snuste det norske paret flere ganger på de to nederlandske parene som lå foran, men det ble aldri helt nok til å komme seg opp og forbi.

Simon De Wijs-Bauke Muller (Nederland) vant etter å ha ledet størstedelen av turneringen.

Sjoert Brink-Bas Drijver (Nederland) ble nummer 2.

Boye Brogeland-Christian Bakke var 18 MP bak sølvplassen og 18 MP foran fjerdeplassen. En topp var verd 10 MP.

I dameklassen var svenske Jessica Larsson og Kathrine Bertheau nær en pallplassering. På et tidspunkt i nest siste sesjon ledet de. Det ble 4.plass til slutt bak Zuo-Wang (Kina), Dhondy-Senior (England) og Sarniak-Kazmucha (Polen). Alle resultater, bulletiner osv. fra mesterskapene i Kina finner du her.

Christian Bakke og Boye Brogeland på vei mot 3.plassen

At Boye er på et nivå til å kunne ta medalje i det ypperste selskap er velkjent, det har han jo vist en haug med ganger. Veldig positivt, om ikke akkurat overraskende var det dog at unge Christian Bakke - han er fortsatt bare 23 år - med all mulig tydelig (igjen) viste at han allerede er god nok for det aller høyeste nivået i verden.

Det er godt å se at vi nå har enda en internasjonal klassespiller i Espen Lindqvist midlertidige fravær. Og han kommer tilbake! Om Lindqvist blir klar for VM i september vites ikke. Vi håper jo det, alle vet hva han står for både som enkeltspiller og i det knallsterke makkerparet med Brogeland. At Norge har flere som kan hevde seg i toppen mot de aller beste i verden kan ikke være annet enn veldig bra!

I siste sesjon spilte de to andre norske parene også bra. Terje Aa og Allan Livgård kom sterkt og var veldig nære fjerdeplassen. Det ble «bare» 6.plass til slutt med to kinesiske par like foran dem - en sterk prestasjon.

Ulf Tundal og Nils Kåre Kvangraven slet endel hele veien i parturneringen, men de spilte pluss mot slutten og ble nr. 10. Det paret er slik jeg oppfatter det kanskje mer for «bygget» for lagkamp enn parturnering, spesielt når det gjelder systemet deres, og i et slikt parturneringsfelt er det da ikke så lett å få uttelling.

En skal også merke seg hvor jevnt det var. Sisteplassen (et fransk par) ble besatt med noe over 46%. Vinnerparets score var 56,5%, altså kun 10% forskjell på første- og sisteplass!

Uansett, for alle de tre norske parene som deltok i Kina har dette mesterskapet vært en veldig god gjennomkjøring. Å spille mot denne typen spillere i runde etter runde medfører et enormt press, og en slik erfaring er derfor gull verd for fortsettelsen.

Det blir veldig spennende å se hva Norge kan få til i VM i september!