Det ser lovende ut for Brogeland-Bakke sine medaljesjanser omtrent halvveis i den siste sesjonen. Første del av sesjonen var det ikke store endringer annet enn at Brink-Drijver var i ferd med å innhente lederparet De Wijs-Muller. Gullkampen ser i øyeblikket ut til å stå mellom de to nederlandske parene.

Midtveis i sesjonen møtte Brogeland-Bakke lederparet. Det var god bridge fra begge par, og i det siste spillet var kanskje det norske paret litt heldige?

(navnet på nord er feil fordi de var i ferd med å skifte til neste runde da jeg tok bildet. Det var De Wijs som fortsatt spilte med Muller...)

Det er litt vanskelig å forstå Boye sin dobling av 2 spar for oss andre, men hvem er vi, kan vi egentlig diskutere dette med han?

En opplysende dobling av 2 spar innpå viser vel for de fleste minorfargene, i alle fall toleranse for begge minor, og ofte litt flere HP enn dette? Ikke har han mange honnørpoeng, og ikke har han ideell fordeling…

Men altså, det jeg skriver er her «standard» tenking når det gjelder slike doblinger, og Boye Brogeland er ikke noen standard spiller…

Det er også mulig de har en annen avtale enn det de fleste av oss er vant med. Hvis ikke de har det trodde nok Bakke at vest ikke hadde mange spar…, det er jo uvanlig når man dobler opplysende (negativt), og da er det veldig sannsynlig at han har en dobbelton hjerter?

Bakke hadde en god hånd, og med alt dette i minorfargen ser det bra ut? Bakke smalt til med 4 hjerter.

Det er ikke noen håpløs kontrakt, og for å vinne må han unngå to hjertertapere.

Det kom to store spar ut til stjeling hos øst. Bakke spilte kløver til kongen og esset. Nå vinner Bakke sin kontrakt om han ikke prøver hjerter dame, for klølverfinessen med nieren går jo - igjen, for oss som ser alle kortene. Men det var ikke veldig aktuelt for unggutten å pådra seg to hjertertapere. Han stakk med hjerter ess, og da knekten kom fortsatte han med trumf til syds konge. Nå ser altså alle oss tilskuere at kløverfinessen går, men om den går behøver han ikke engang ta den da nord blir et offer for en show-up squeeze. Bakke hadde alt dette klart, og han vinner også om ruter knekt sitter dobbel.

Plus 420 var naturlig nok et kanonspill, og midtveis i sesjonen har det norske paret omtrent 10 MP margin til 4.plassen.

INTENST!

Med noen få runder igjen i IMSA WORLD MASTER PAIRS er det veldig spennende, spesielt med hensyn til hvem som skal vinne bronsemedaljene.

Brogeland-Bakke har et slags grep på det, men det er flere om beinet.

Terje Aa og Allan Livgård har hatt en god sesjon og meldt seg på. Det er i øyeblikket på 6.plass. Det er ikke alt for mange MP frem til Boye og Christian på 3.plass, men det begynner å bli få spill igjen. Det er dessuten to-tre andre par, spesielt to kinesiske som først og fremst kan stjele den norske bronsen med en kanon avslutning. 

I toppen ser det ganske lyst ut for De Wijs-Muller, og når det gjelder andreplassen har Brink-Drijver gode muligheter til å sikre den. Men selv hvem som får gull og sølv er ikke sikkert!

Her er et av gladspillene Aa-Livgård fikk nå nettopp:

Det er det samme spillet som Bakke (øst) vant sin knallhardt meldte 4 hjerter (se forrige innlegg).

Terje Aa satt syd og spilte mot Brink-Drijver som kjempet voldsomt for å hente inn lederparet De Wijs-Muller. Da Terje var i 2 spar valgte nederlenderne å spille motspill mot 2 spar doblet! En doblet sonebet så fristende ut...

Den kontrakten var aldri i fare slik det satt, og dermed fikk det norske paret hjem doblet delkontrakt (utgangsbonus) i det samme spillet som Brogeland-Bakke vant utgang Ø/V!

Den intense medaljekampen går mot avslutning, og du kan logge deg på BBO og følge den. 

LIVE UPDATE for scorene finner du her. 

I helgen spilte Norge damelandskamp mot Nederland. På det norske laget spilte Ann Karin Fuglestad-Marianne Harding, Liv Marit Grude-Gunn Tove Vist og Maja Rom Anjer-Stine Holmøy.

I en artikkel på NBF sin hjemmeside forut for landskampen fortelles om opplegget (for å lese det, klikk her), og om den styrtrike nederlenderen Hans Melcher som i år som mange ganger tidligere finansierer det hele for å forberede sine landslag godt før mesterskap. Og det har gitt resultater!

I år hvor VM skal spilles i september får deres spillere bryne seg i en rekke oppgjør mot sterke europeiske bridgenasjoner. Så det drypper på andre også, bl.a. Norge, og disse kampene er selvsagt meget nyttig trening før VM i Kina.

I helgens landskamp ble det spilt med seks par fra hver nasjon. Ett ankerbord ble scoret mot de to andre bordene, så det ble to kampresultater. Norge var på høyde mot de nederlandske damene selv om Nederland totalt sett scoret flest IMPs.

Den norske innsatsen i helgen lover bra for Norge damer, man skal huske at Nederland blir en av gullfavorittene i Venice Cup (VM) i Kina i september.

Stine (t.v.) og Maja i aksjon i Nederland

Detaljerte resultater kan du finne her.

Noen spill fra landskampen:

I slemspill er det viktig å tråkke riktig. Her en fin slem meldt av Gunn Tove Vist og Liv Marit Grude:

Lilleslem i spar er bra selv om de ikke har den samlede styrken som normalt skal til. Nord har en sånn hånd som av og til kan produsere slem mot en 12-14 grand, men da må åpneren ha de riktige honnørene. Det spiller ikke så stor rolle om åpneren har 13 eller 14 poeng i slike spill, det som er avgjørende for om det er en god slem eller ikke er hvilke honnører hun har. Derfor kan det av og til være litt farlig å melde slemmer som er avhenig av akkurat de riktige kortene. Her er slemmen i praksis avhengig av en av to finesser, spar- eller ruterfinessen må gå – totalt sett en veldig god sjanse.

Merk at spar 10 og ruter 10 er viktige kort som gjør at sjansen for tolv stikk er så god. Med for eksempel AJx mot Qxxx i ruter, og de heller ikke har spar 10 så ville det også vært brukbare sjanser, men ikke så bra som det var nå.

For Liv Marit og Gunn Tove startet det med 1 kløver fra syd, 1 hjerter som viser spar i svar fra nord (kløverføringer), og 1 spar fra syd (tre-korts spar). Det er en bra start, og nå kan nord kreve til utgang med 2 ruter fulgt av en liten sleminvitt etterpå. Det gjorde nord, og med litt optimisme stod de på til 6 spar.

Om de har en annen avtale etter den starten er det kanskje enda bedre styring (?):

1K-1H

1S-?

Nå 3 hjerter fra nord over 1 spar som Splinter (kortfarge). Da har syd perfekte kort og vil bidra i de videre slemundersøkelsene. Esset og ingenting bortkastet i singelfargen er bra, og de andre honnørene syd har er også glimrende for sparkontrakt. Syd bør ikke tenke så mye på at hun har flat fordeling her, det tar makker seg av!

Hvis det ikke spilles med overføringsvar på 1 kløver vil syd gjenmelde 1NT over nords svar 1 spar. Nord kan så kreve til utgang (for eksempel med såkalt XY-grand, dobbel checkback) og får vite om tre-korts spar hos syd. Om nord så avgir en sleminvitt kan ikke syd ha særlig bedre kort enn dette (har begrenset hånden allerede) og vil være med på notene og vise interesse. Det bør være mulig å snuse på slemmen, men det kan være litt «pushy». Det er klart at 12-14 granden godt kan ha gode kort som likevel ikke passer så godt mot nords kort, og da kan de ende for høyt.

Uansett, Norge meldte altså 6 spar som stod mens det ved de andre bordene ble stoppet i utgang.

Gunn Tove og Liv Marit fant frem til slem!

MERRIMAC COUP - en sjeldenhet

Marianne og Ann Karin viste gryende form i helgen

Et motspill av Marianne Harding vakte oppsikt. Det er en klassiker som ikke forekommer så ofte i praksis, men er mer vanlig i bridgelitteraturen. .

Spillet er fortalt flere steder i sosiale medier, men vi tar med en kortversjon av det her og. Mot syds 3 grand kom spar ut til esset. Spillefører gikk på kløveren med liten til tieren. Marianne lasjerte, men stakk den neste kløveren. Nå ser det ut til at spillefører har fått godtspilt seg fire kløverstikk ialt, men ikke mot den norske damen. Hun klasket ruter konge i bordet! Det er sannelig et uvanlig skift fra kongen tynt fjerde, men hensikten var klar: ta bort det eneste inntaket til nord siden syds tredje kløver blokkerer fargen. Spillefører får da kun to stikk i kløver i stedet for fire! Ruterskiftet ga riktignok ett ekstra stikk i den fargen til spillefører, men at det ble kun to stikk i kløver i stedet for fire kompenserte godt for det for forsvaret. Kontrakten var etter dette helt uten sjanser.

Et slikt motspill kalles Merrimac Coup, og det er altså å skifte til en ugardert konge som i dette spillet, for å ta bort et ess som er et vitalt inntak til den hånden.

Vakkert motspill!

Det ble bronse til Boye Brogeland og Christian Bakke, en veldig bra prestasjon i det knallsterke feltet i IMSA World Masters. Det lå og vippet, men mot slutten virket det nesten som om det var ganske god kontroll for å sikre tredjeplassen. Selv et uheldig spill helt til slutt var ufarlig, det var til slutt mer enn en topp-bunn sving margin til fjerdeplassen.

Dette spillet føltes nok litt surt å få i fleisen helt til slutt, i det aller siste spillet. Minus 1390, og populær kontrakt rundt omkring i slaen var 3NT. Boye og Christian kunne bare se på at det ble mager uttelling uten at de kunne gjøre noe med det. Men for å være ærlig, lilleslem i ruter er helt glimrende med disse kortene, og da må man vel bare si det er rettferdig at den står. Ville du og din favorittmakker funnet frem til 6 ruter?

Heldigvis spilte det ingen rolle hva som skjedde i dette spillet. Hva det norske paret scoret på det siste spillet betydde ingen ting, marginen opp var for stor, og marginen ned til 4.plass var trygg.

Underveis siste spilledag snuste det norske paret flere ganger på de to nederlandske parene som lå foran, men det ble aldri helt nok til å komme seg opp og forbi.

Simon De Wijs-Bauke Muller (Nederland) vant etter å ha ledet størstedelen av turneringen.

Sjoert Brink-Bas Drijver (Nederland) ble nummer 2.

Boye Brogeland-Christian Bakke var 18 MP bak sølvplassen og 18 MP foran fjerdeplassen. En topp var verd 10 MP.

I dameklassen var svenske Jessica Larsson og Kathrine Bertheau nær en pallplassering. På et tidspunkt i nest siste sesjon ledet de. Det ble 4.plass til slutt bak Zuo-Wang (Kina), Dhondy-Senior (England) og Sarniak-Kazmucha (Polen). Alle resultater, bulletiner osv. fra mesterskapene i Kina finner du her.

Christian Bakke og Boye Brogeland på vei mot 3.plassen

At Boye er på et nivå til å kunne ta medalje i det ypperste selskap er velkjent, det har han jo vist en haug med ganger. Veldig positivt, om ikke akkurat overraskende var det dog at unge Christian Bakke - han er fortsatt bare 23 år - med all mulig tydelig (igjen) viste at han allerede er god nok for det aller høyeste nivået i verden.

Det er godt å se at vi nå har enda en internasjonal klassespiller i Espen Lindqvist midlertidige fravær. Og han kommer tilbake! Om Lindqvist blir klar for VM i september vites ikke. Vi håper jo det, alle vet hva han står for både som enkeltspiller og i det knallsterke makkerparet med Brogeland. At Norge har flere som kan hevde seg i toppen mot de aller beste i verden kan ikke være annet enn veldig bra!

I siste sesjon spilte de to andre norske parene også bra. Terje Aa og Allan Livgård kom sterkt og var veldig nære fjerdeplassen. Det ble «bare» 6.plass til slutt med to kinesiske par like foran dem - en sterk prestasjon.

Ulf Tundal og Nils Kåre Kvangraven slet endel hele veien i parturneringen, men de spilte pluss mot slutten og ble nr. 10. Det paret er slik jeg oppfatter det kanskje mer for «bygget» for lagkamp enn parturnering, spesielt når det gjelder systemet deres, og i et slikt parturneringsfelt er det da ikke så lett å få uttelling.

En skal også merke seg hvor jevnt det var. Sisteplassen (et fransk par) ble besatt med noe over 46%. Vinnerparets score var 56,5%, altså kun 10% forskjell på første- og sisteplass!

Uansett, for alle de tre norske parene som deltok i Kina har dette mesterskapet vært en veldig god gjennomkjøring. Å spille mot denne typen spillere i runde etter runde medfører et enormt press, og en slik erfaring er derfor gull verd for fortsettelsen.

Det blir veldig spennende å se hva Norge kan få til i VM i september!