Det går mot et svært interessant år for norske bridge. Foruten de vanlige nasjonale mesterskapene, internasjonale turneringer av ulikt slag (f.eks. US Nationals) blir det en stor norsk tropp som skal til Wuhan i Kina for å spille VM i september.
I Bermuda Bowl har Norge gode tradisjoner. Det ble mange medaljer i storhetstida, toppet av gull i Shanghai VM 2007.
VM-gull i 2007!
Så kom tørketida.
Norge var med også i 2009 i Brasil uten å nå helt opp. Da hadde vårt landslag mistet ankerparet Helgemo-Helness og det ble tyngre å hevde seg. Etter 2009 har ikke Norge greid å kvalifisere seg for Bermuda Bowl en eneste gang så det gikk altså ti år før vi igjen er med i det gode selskap, selv om norske spillere har gjort bra internasjonale resultater i andre sammenhenger.
I 2011 var VM i Veldhoven, Nederland, og da var det tynt med nordmenn den første uka. Det kom en del norske den andre uken for å spille Transnationals, men undertegnede var eneste spiller med norsk pass som deltok i hovedmesterskapet (for New Zealand), men fra og med 2013 har vi vært tre nordmenn i Bermuda Bowl, Helness- Helgemo har jo representert Monaco.
I Wuhan vil det bli mange nordmenn som deltar, Norge er jo kvalifisert i alle tre klassene, Bermuda Bowl, Venice Cup (damer) og Seniors Bowl (veteraner). Dessuten er det en ny mix-klasse hvor også Norge vil delta.
For vårt lag i åpen klasse (Bermuda Bowl) ser det bra ut etter at det har tatt litt tid å få laget opp på et stabilt høyt nok nivå. Norge har nå igjen fått frem et topp internasjonalt ankerpar, Brogeland-Lindqvist. Å ha det virker inn på de andre parenes innsats også, det gir en trygghet som gjør at laget, enheten, blir mer solid. Som regjerende Europamester blir Norge å regne blant favorittene. Norge bør klare å kvalle til sluttspillet, og da er alt mulig! Jeg blir ikke overrasket om Norge vinner medalje i Bermuda-Bowl comebacket. Når New Zealand nesten kapret bronse i forrige VM bør absolutt Norge kunne havne på pallen!
Det er første gang det norske damelandslaget deltar i Venice Cup. Det er et nåløye å kvalle via EM, og det har ikke ordnet seg før nå. De norske damene har gjort det bra i nordisk sammenheng og vunnet flere ganger mot de sterke svenske og danske damene. Likevel har det aldri blitt VM-deltagelse, selv om svenskene og danskene har kvalifisert seg omtrent hver gang. Nå er det våre damer sin tur, og med en svært god giv i norsk damebridge er det grunn til å håp om en bra prestasjon i VM. Målet må først og fremst være å kvalifisere seg for sluttspillet, og går det er det å ta en kamp av gangen – hva som helst kan skje! Så hvorfor ikke norsk medalje i dameklassen i Wuhan? Det er absolutt mulig!
Jeg har også tro på det sterke seniorlaget Norge sender. Man skal dog være klar over at nivået i seniorklassen er høyt. Mange av toppnasjonene stiller med spillere som like gjerne kunne spilt på landenes Bermuda-Bowl lag. Så det blir tøft, men Norge vil bite fra seg.
Alt dette er imidlertid ikke før i september. Før det skal det spilles mye bridge, og vi håper og tror at landslagsparene satser skikkelig og gjør gode forberedelser gjennom første halvdel av året. Det kan det bli veldig moro å være nordmann i Wuhan hvor det også blir norsk innslag på New Zealand og Monaco sine lag.
Det er altså grunn til å se frem mot 2019 som et interessant og spennende bridge-år. Og med det vil jeg ønske leserne av bloggen min ET RIKTIG GODT NYTT ÅR, både generelt sett og bridgemessig!
