Nå som «vanlige» aktiviteter ikke er vanlige lenger (bare for en stund, får vi håpe), med bridgeklubber, treningssentre osv. stengt, sliter nok noen med å få dagene til å gå. Kreativiteten er imidlertid stor!

For dere som er bridgespillere kan denne uvanlige tiden brukes til å studere bridge enda litt mer enn til vanlig, og kanskje spille en del også, online. Les bridgebøker, bridgeblogger, spill musikk, og for all del les andre bøker også. Mange får sikkert sett det som er av TV-serier osv.

Her i bloggen kommer jeg nå som det ikke er turneringer og mesterskap det kan rapporteres fra presentere minst ett spill hver dag som du kan prøve deg på.

I dag får du et interessant spill som jeg med tillatelse har sakset fra en australsk bridgeblogg. Ansvarlig for den er bridgeskribent-veteran Ron Klinger fra Australia. Ron (78 år) er fortsatt aktivt både som meget dyktig spiller og skribent. Han har bidratt enormt til bridgejournalistikk i mer enn femti år (!), bla. ved å gi ut mer enn 50 bridgebøker.

Ron Klinger - bridgeskribent i verdensklasse

«Face value» (ta noe for det det ser ut som) er overskriften Ron brukte da han fortalte dette spillet som først ble publisert i et polsk bridgemagasin av polakken Wally Malaczynski (bor i Sydney, Australia). Her er en versjon/oversettelse til norsk, og du får først kun N/S sine kort.

Du har meldt deg opp i 7 hjerter uten motmeldinger. Det er en bra storeslem.

Vest spiller ut ruter. Det utspillet er litt kjedelig for spillefører, for nå er det problemer om hjerteren sitter 4-1. Med et annet utspill kunne du for eksempel løst 4-1 i trumf med knekten fjerde hos øst uten taper ved å spille konge-dame i trumf, så finesse med tieren idet det eventuelt oppdages at vest ikke har trumf i fargens andre runde. Deretter kan den fjerde trumfen tas ut, så stikkes ruter konge over med esset, og det er nok stikk.

Ruterutspillet forpurrer dette fordi du om trumfen må spilles slik sent i spillet ikke har overgang til nord ved å stikke over ruter konge. Du må derfor med det utspillet bruke bordets tredje trumf som inntak slik at du får være inne hos nord for å kunne ta ruterstikkene idet trumfen er tatt ut. Derfor kan det se ut som om trumfen må sitte 3-2?

La oss si du starter med trumf til kongen i den hensikt å ta andre trumfrunde med esset, så spille trumf til damen for å være inne hos nord til slutt. Da vil alt være is og brus om trumfen sitter 3-2.

I første trumfrunde (liten mot nord) følger imidlertid vest med knekten! Hva nå?

Kan du stole på den hjerterknekten, er den singel?

Hvis den er det, må du stoppe trumfspillingen og spille store ruter helt til øst eventuelt setter i trumf. Da kan du trumfe over, ta ut de resterende trumfene og ende opp hos nord. Du har nok stikk, og om øst har 98-fjerde i trumf fra start kan han ikke gjøre noe for å hindre deg i å vinne kontrakten. Hvis du derimot satser på at trumfen sitter 3-2 til tross for at knekten kom på i fargens første runde, spilles trumf tilbake til esset og trumf til damen i fargens tredje runde. Men sitter hjerter 1-4 som første hjerterrunde kan tyde på vil øst i så fall ha igjen en trumf etter tre runder av fargen. Idet du så går i gang med ruteren vil øst sette i den trumfen så snart han kan, og da er det farvel til ruterstikkene. Da går du bet!

Er hjerter knekt et ekte påkast?

Hvis vest faktisk har hjerter knekt singel MÅ han legge den på i første trumfrunde. Hvis han har flere hjerter, men likevel la knekten, har han vært våken og funnet et lumsk motspill.

Da spillet forekom satset spillefører på at knekten var singel. Han stoppet trumfspillingen og gikk i gang med ruteren. Det ble en svært lang nese da hele spillet så slik ut:

Idet du nå får presentert alle fire hendene er det vanskelig å se for seg hvordan det skal kunne gå an å gå bet i 7 hjerter. Men vest var i form, først traff han ruter i utspill som ødela forbindelsen mellom hendene i den fargen, så la han den lumske fellen da han la på hjerter knekt i fargens første runde. Siden spillefører tok vest hjerter knekt «at face value» gikk det galt. Idet han gikk i gang med ruteren for å presse østs antatte fire trumf fra start kunne vest trumfe med toeren i tredje ruterrunde – en nitrist bet!

Hvis spillefører etter det for han «kjedelige» ruterutspillet innser det ikke vil gå bra selv om han plukker opp knekten fjerde i trumf hos øst ved å ta konge-dame først, bør han «glemme» den vanlige fargebehandlingen med slik hjerter. Han antar han må ta tredje trumfrunde med en honnør hos nord, og kan da like godt starte med esset først! Hvis vest har knekten singel spilles hjerter til damen, og 1-4 sitsen oppdages. Da har spillefører kontroll og kan kjøre i gang med ruteren. Øst har ingen mottrekk med sin gjenværende 9-8 i trumf, syd har tieren bak og kan idet øst setter i trumf trumfe over med tieren, så trumf til nords siste honnør og trumfen er ute. Ruterstikkene tas, storeslem til notering.

Slik det sitter her oppdages etter hjerter ess og mer hjerter til damen at trumfen faktisk sitter 3-2, og spillefører tar en tredje trumfrunde med kongen før han forlanger resten.

Spillet minner en god del om et legendarisk spill da Giorgio Belladonna spilte sin siste VM-finale. Italia spilte mot USA og amerikanerne ledet stort størstedelen av kampen. Mot slutten kom imidlertid Italia voldsomt, og det ble kamp om VM-tittelen likevel. I det siste spillet (tror jeg) meldte Belladonna-Garozzo 7 kløver med denne trumffargen etter at vest hadde åpnet med 2 kløver – Presisjon – kløverfarge og vanlig åpning:

7 kløver er selvsagt dårlig meldt selv om resten utenom trumffargen var greit, men hvis storeslemmen sto ville Italia vinne kampen. Og det var jo en sjanse for null kløvertaper!

Kløver konge må normalt sitte dobbel hos nord. Hvis han har kongen singel har syd kløver 10 fjerde, og da er det en taper i kløver uansett, eller?

Belladonna spilte liten kløver mot A-Q og så tieren komme på. Han ba om damen, og da den vant stikket reiste han seg (sies det) og spilte resten av kontrakten stående! Kløver ess tok i neste stikk med seg nords konge (K-10 dobbel fra start), og resten var barnemat. Dermed vant Italia VM, ufattelig surt for amerikanerne.

Spillet ble selvsagt kommentert over alt, men en stund etter kom en artikkel som het «Another Story» i bridgemagasinet «The Bridge World». Der ble det påpekt at Belladonna ville fått en mulighet til å gå seg bet om nord i første trumfrunde hadde lagt på kongen i stedet for tieren! Hvis han hadde gjort det ville Belladonna måtte tatt stilling til om han skulle tatt det som skjedde «at face value», dvs. at nord faktisk hadde kongen singel som det unektelig ville sett ut som. For det ville da vært en mulighet for å fange opp syds trumftier fjerde ved hjelp av en trumfreduksjon hvor sluttposisjonen blir J-9 i kløver hos vest og øst er inne. Den spilleføringen ville imidlertid gått helt galt, for underveis ville nord ha trumfet med den tieren spillefører ikke trodde han hadde.

Amerikaneren på nords plass må vel kanskje "frifinnes". Det skal godt gjøres å komme på det motspillet mot slutten av en VM finale hvor hans lag lenge hadde gullmedaljen så godt som i lomma, så melder motparten storeslem i kløver hvor han sitter med trumfkongen bak den med kløverfargen! Kan du tenkte det sjokket idet A-Q kommer ned hos blindemann, bak stakkaren med K-10 dobbel! Det er ikke i den situasjonen det er så lett å være kreativ…

Dagens spill er fra lagturneringen Down Under Challenge på BBO hvor 14 lag deltar. De fleste er australske, men lag fra Japan, Kina, Sør-Afrika, et lag med engelsk innslag og New Zealand deltar også. Det skal spilles to mandager til. Japan Open leder turneringen og skal møte mitt lag (Kiwis) på mandag.

I forrige runde møtte vi Kina og vant knepent etter et nokså heldig spill helt til slutt. Det ble et gevinstspill, men historien fortelles ikke verken fordi det var godt meldt - heller det motsatte – eller spilleføringen nødvendigvis var spesielt bra. Å vinne kontrakten skjedde imidlertid på en veldig morsom måte, synes jeg.

Meldingene krever litt forklaring. Vests 2NT over svaret 1NT var utgangskrav. Det brukes som regel med kruttsterke åpningshender og skjev fordeling, men ikke hvis vi har minst 5-5, da hoppes til 3 i den andre fargen over svaret 1NT. Gjenmeldingen 2NT over 1NT-svar etablerer en kravsituasjon for å finne mulige tilpasninger, og brukes for å komme i riktig utgang. Det kan eventuelt være slem på gang også om han som sa 1NT har maks og det er god tilpasning mot den sterke åpningshånden.

Min (øst) 3 ruter viste femkorts hjerter. Jeg trodde det kanskje kunne stå slem i ruter med nesten en åpningshånd mot oppunder 20HP hos makker, for (minst) tre-korts ruter hos vest var sannsynlig siden han ikke hadde hjertertilpasning. Derfor ble meldingen 4 ruter, naturlig. Fortsettelsen ble litt uklar for oss, konvensjonen er ikke så ofte i bruk. Det endte altså i 6 ruter som er for hardt meldt, men kontrakten har sjanser.

Syd spilte ut spar knekt, Det er sikkert mange spilleplaner som kan lykkes her, og jeg var sannelig ikke sikker på hva som var best. Jeg trodde ikke utspillet var fra kortfarge, mer sannsynlig at det var fra lengde i spar og ikke usannsynlig Q-J i fargen. Utspill i den sterke håndens ankerfarge så mer ut som om han ville forsøke å få meg fra å satse på sparen.

Så det ble nettopp hva jeg først gjorde ved å vinne med esset og stjele en spar med det samme. Sitter fargen 4-3 og trumfen ikke sitter skjevt kan den femte sparen muligens godspilles med to stjelinger. Og om syd har QJ-tredje i spar er det fire sparstikk å hente etter å ha stjålet kun en spar. Etter sparstjelingen fulgte ruter til esset og ruter til vellykket finesse med knekten og så ruter konge. Hadde trumfen vært fordelt 3-3 ville det sett lytt lysere ut, men siden nord hadde krav på trumfstikk var vinnersjansen betydelig dårligere.

Det er sikkert fortsatt flere måter å spille på etter denne starten, men med en taper i ruter så det ut som den enkleste måten for å lykkes var å få uttelling i kløver. Esset ble spilt fulgt av kløverfinesse som holdt, så kløver konge. Da lysnet det betraktelig siden damen falt! Det var fire kløverstikk i alt, og nord måtte følge på den fjerde kløveren som ble innkassert med en gang. Etter det så det slik ut (inne på vests hånd):

Det kan i diagramsituasjonen se ut som det er en hjertertaper og en trumftaper med fire kort igjen, men nord kan ikke hindre spillefører i å få fatt i tre av de fire siste stikkene. Spar konge og hjerter ess gir stikk, og en spar fra vest med to kort igjen gjør at det tolvte stikket vinnes for trumftieren – en passant. Jeg tok imidlertid spar konge og en sparstjeling først, så hjerter ess – det tolvte stikket. N/S fikk dermed helt til slutt for hjerter konge og trumf dame i samme stikk.

Ved det andre bordet var Kina i 3 NT, så spillet ga 12 nokså heldige IMP til lag Kiwis.

PS.

En slik trumfforfremmelse (en passant) bør normalt tas etter å ha tatt sikkerstikkene for at motstanderen med mastertrumfen ikke skal kunne kvitte seg med et kort i en farge du fortsatt har stikk å hente. På BBO ble jeg derfor etter kampen spurt hvorfor jeg ikke gjorde det i den anbefalte rekkefølgen for slike situasjoner. Vel, hjerter ess behøver i dette tilfellet ikke tas først. Nord må jo ha tretten kort fra start! Hvis han følger farge i fjerde runde spar vil han sitte igjen med en hjerter og ruter dame til slutt. Hvis han er fri for spar (som han var) i fjerde runde spar kan han kaste hjerter, men han stjeler likevel garantert ikke hjerter ess i nest siste stikk. For hva blir i så fall hans siste kort? Et gult, eller lilla kort kanskje?

(Det kan faktisk være eneste vinnervariant å spille spar konge først hvis øst har to spar fra start og ikke har spar i firekortsposisjonen. I så fall må han ha hjerter konge for at det skal gå bra)

Hvis nord trumfer hjerter ess i det nest siste stikket må han altså ha startet med kun tolv kort. Stjeler han hjerter ess likevel er det på tide å forsøke å våkne, for da spilles ikke bridge, men man befinner seg antagelig midt i et mareritt.

Å ligge unna med et ess (eller av og til en konge) som motspiller er av mange regnet som ekspertmotspill, og mange gjør det nettopp derfor. Det er imidlertid klart at å gjøre slikt nærmest automatisk fører mange ganger til at stikk går tapt. Forsøk på å være lur kan fort få den motsatte effekten. Et skrekkens eksempel hvor en toppspiller lå unna med en konge ble fortalt forleden her i bloggen i innlegget «Litt for smart…».

Da jeg var bare 14-15 år var jeg så heldig å få spille med en av de erfarne, dyktige spillerne i Trondheim. I et spill lå jeg unna med et ess, men så var det slik at jeg aldri fikk for det. Min erfarne makker ble lettere irritert, og med myndig tone sa han:

«Når du spælle me mæ så tar du for æssan dine»

Nyttig lærdom, men selvsagt satt litt på spissen. Å ligge unna med ess kan godt være riktig, for eksempel for å forhindre at spillefører beholder overgang i en farge uten inntak. Det kan være andre ganger også at slike motspill kan være riktig, for eksempel for å gi spillefører et valg om han spiller et lite kort opp mot honnør(er).

Hovedreglene «lavt i andre hånd» (hvis et lite kort har blitt spilt) og «honnør på honnør» er gode nok i de aller fleste spill. Generelt er min påstand at det ganske mye oftere enn motsatt er best å stikke med dine ess eller konger hvis du har anledning til å stikke over en honnør!

Et praktisk tips:

Ikke forsøk å være lur og ligg unna med honnører hvis du ikke vet hvorfor du gjør det.

Dagens spill er fra en kamp mellom New Zealand og Australia på BBO forleden.

Etter New Zealands Matt Brown (vest) sin åpning gikk Sartaj Hans (Nord) innpå med 1 ruter med sin fire-korts farge. Det er ikke min stil i sonen, men å melde inn 1 ruter er i alle fall bedre enn å doble opplysende med de kortene. Nord har en åpningshånd, men å doble er feil med vanlig åpningsstyrke når man har kun dobbelton i en umeldt majorfarge.

Australierne endte i 3NT, og Whibley (øst) spilte ut kløver 10. Paret bruker vanlige sekvensutspill (høyeste), og også høyeste kort fra mellomsekvens. Dermed har utspiller i dette tilfellet enten 10-9 på topp i fargen, eller han kan ha en høyere honnør (ikke knekten).

I en slik motspillsituasjon ser en ikke sjelden at vest gjør feil og ikke stikker opp fordi han tenker at utspillet er kun fra 10-9. Å hoppe på med esset er korrekt, for om utspiller ikke har høyere kort sitter nord med K-Q uansett. Og om øst har Q-10-9 (x-x) har nord en stopper med kongen samme hva vest gjør. Den viktigste grunnen til å ta esset er at øst kan ha K-10-9 som her, og hvis ikke vest stikker opp får spillefører helt unødvendig stikk for damen.

Dette kan synes opplagt, men det skjer ofte at spilleførere får slike gratis stikk. Merk at vest burde ha hoppet på med kongen hvis han satt med K-J-x også da det blir fatalt om han ikke gjør det og nord får stikk han ikke skulle fått for damen.

Etter kløver ess og kløver knekt i andre stikk tok Ø/V fire stikk i fargen. Vest kastet styrke i hjerter på den fjerde kløveren, og hjerter til esset var beten. Enkelt og greit motspill, +100 til NZ.

Ved det andre bordet satt veteranen Michael Cornell nord og Ashley Bach syd for NZ. Der gikk meldingene slik:

Australias vest passet som giver. Hans 12-poenger er da heller ikke veldig god. Det er vel et stilspørsmål, men jeg er enig med Brown som åpnet. Tolv er tolv, og det er åpning, spesielt med to ess og fire kort i høyeste rangerte farge.

Syds 1 ruter viste minst fire hjerter (kløverføringer), og 1NT var 12-14 med maks to hjerter. Øst spilte ut en liten hjerter, og Cornell ba om kongen fra bordet (syd). Vest lå unna, kanskje et ekspertmotspill?

Vests uskyldige lasjering i første stikk var muligens litt uheldig, men denne gangen ble det feil å ligge unna med et ess. Hvis han stikker med hjerter ess ser forsvarets muligheter best ut i kløver mot det bordet (syd). Tenker han slik kan han skifte til kløver ess eller knekt, og Ø/V tar den samme beten som ved det andre bordet.

Siden vest lå unna i første stikk en fikk Cornell en sjanse, men han måtte få fatt i fire stikk både i spar og ruter.

Denne sparfargen kan spilles med finesse begge veier. Det er et valg, men med denne fargen isolert sett er esset først fulgt av finesse litt bedre enn å ta finesse andre veien. For å få med damen fjerde eller femte hos vest må knekten dras i fargens første runde, da med en viss risiko at for at øst har damen singel. Spilles kongen først og så finesse blir det kun tre sparstikk selv om vest har damen hvis han har minst fire spar da kun en finesse kan tas med gjenværende A-x hos nord. Damen singel hos vest er ingen fare om esset spilles først.

Alt det der er kun fargekombinasjonsteori. I praksis visste Cornell litt mer. Hvorfor spilte øst ut hjerter, fargen syd hadde vist? Utspillet tydet på hjerterlengde hos øst. Da er vest favoritt til å ha sparlengde, og dermed marginal favoritt til å ha et bestemt kort i fargen (her damen). Dessuten er det et klart poeng at øst antagelig ville spilt ut umeldt farge spar fra damen fjerde eller femte.

Cornell ba om spar knekt i andre og lot den seile med en viss fare for at øst kunne vinne med damen singel. Da spar knekt vant stikk fulgte spar 10 for nok en finesse, og dermed var det fire sparstikk. Sammen med fire ruterstikk ble det ni i alt, +600 og 12 IMP til NZ.