Kåringen av "Beste spill fra NM for par 2017" er nettopp foretatt av Norsk Bridgepresse (NBP), og prisen gitt til Tor Bakke og Jon Sveindal fra Bergen.
Det er også en pris til journalisten som publiserte spillet, og den gikk til Svein-Olai Høyland som var produktiv i bulletinen under mesterskapet i Stavanger. Her er hans artikkel om spillet, og den ble publisert før siste sesjon av turneringen. Så artikkelen het "Medaljejakt", noe som var nokså beskrivende for bergensparets situasjon. Til slutt vant de da også bronsemedalje - en sterk prestasjon.
Her er Høylands artikkel:
Medaljejakt
av Sven-Olai Høyland
Jon Sveindal og Tor Bakke ligg på andre plass før siste sesjon. I første runde på søndag sat Jon i første hand i ugunstig sone med:
Han passa først. Nestemann åpnar med 1sp (presisjon, 5+ spar og maks 15 hp), pass hos makker og 2sp frå neste. Mange ville vel passa, men Jon viste at han er på medaljejakt då han meldte 2NT for å syne begge minor. Aggressivt, men han veit at makker har maks 2 spar. Åpnaren er også begrensa, så makker har sannsynlegvis ein del. Åpnaren meldte 3 sp, Tor 4kl som vart sluttkontrakten. Heile spelet såg slik ut:
Sjølv ei beit ville gitt god score for bergensarane, men Tor spelte nøyaktig som alltid. Utspel spar 6, som gjekk til kongen. Spar ess trumfa Tor. Deretter spelte han hjarter til kongen, spar til steling, hjarter ess og hjarter til steling. Når han no spelte kløver frå bordet, kom Vest inn og måtte enten åpne ruteren eller spele spar til dobbelt renons. Vest spelte spar og då vart det lett, men med ruter tilbake, vil Tor likevel vinne ved å legge liten og seinare spele ruter til åtteren. Det ville nok heller ikkje hjelpe Vest om han tok kløver ess før spar ess. Tor eliminerer marjorfargane på same måte (og ser at Vest har AKJ i spar, hjarter dame og kløver ess) og spelar ruter til åtteren og Øst er innspelt.
Juryen bestod av Marianne Harding, Knut Kjærnsrød og Harry Arne Vågen. Her er jruryens begrunnelse:
Jons innledende pass er ofte riktig i ugunstig sone, men når meldingene avslører spartilpasning hos motstanderne, er det stor grunn til å tro at makker har tilpass i hvert fall i èn minor. En fryktløs balansering med bare 4-4 i minor, absolutt rett timet, og makker Tor Bakke følger opp og konkurrerer på 4-trinnet til en kontrakt som han pent spiller hjem.
Slik kjemper man i toppen i parturneringer!
Fortjent pris til Tor Bakke og Jon Sveindal
KOMMENTAR (min):
Aggressiv bridge er på moten. Men det er ingen tvil om at aggresivitet kan være et tveegget sverd. For mye av det "gode", og det blir for mange bunner. For passiv bridge vil føre til at man blir alt for enkle å spille mot. Det gjelder å finne den riktige, hårfine balansen i dette.
Å åpne tynt, for eksempel med balanserte 11-poengere hele tiden gir ikke nødvendigvis noe sånn av seg selv, og det kan lett føre til at egen side kommer for høyt. Jeg synes Jon sin pass i åpning viser det vi alle vet, den mannen forstår bridge. Hånden er ikke så verst, men det er flere negative faktorer: få majorkort og en K-J dobbel kombinasjon som ikke nødvendigvis er verd så mye som om de fire poengene hadde vært i to farger. Når så meldingene utviklet seg som de gjorde viser Jon sin aksjon igjen god bridgeforståelse, spesielt siden dette dreide seg om parturnering hvor man med de riktige kortene må være med for ikke la motparten spille lave kontrakter, spesielt når de har vist tilpasning. At så den sluttkontrakten ble spilt pent av Tor gjør at Høyland sin artikkel rett og slett ble en historie om god bridge!
Faktisk vil noen kanskje si at Sveindal i dette spillet var litt passiv først (jeg synes dog ikke det), men så aktiv senere, på det riktige tidspunktet i meldingsforløpet! Og her ligger nøkkelen til dette med aggressiv eller passiv bridge - det gjelder å finne den riktige balansen. Erfaring er i så måte ingen ulempe...
.
