Det spilles bridge også på et høyere nivå enn på Tune, og i disse dager rulles det opp en skandaløs sak i verdenstoppen der to israelske toppspillere anklages for å drive med fusk og fanteri. Det er den norske spydspissen Boye Brogeland som så langt står i front for anklagene, og du kan lese deg opp på saken via
Snorres Bridgeblogg
det amerikanske bridgenettstedet
Bridgewinners.com (engelskspråklig)
Enn så lenge vet vi ikke helt hva anklagene går ut på, men mange av anklagene ligger nok på det etiske nivået.
Å kreve ei kontrakt for flere stikk enn du skal ha ovenfor et mindre rutinert par, skrive feil på Bridgematen med vilje, tilkalle TL for tulleting for å sette motparten i ubalanse, eller referere til TL-håndboka for å belære motparten i "feil" de gjør ved bordet er alle ting vi også opplever fra tid til annen på klubb- og kretsnivå. Så kan man spør seg, er det slik du ønsker å vinne bridgen?
En historie jeg selv opplevde før jeg flyttet opp igjen til Østerdalen. Mot et bedre par spilte makker ut i en farge hvor jeg hadde singel honnør. Spillefører legger, uten betenkningstid, et kort fra bordet, og jeg blir sittende å tenke litt til. For meg var det viktig i første stikk å danne meg et bilde over makkers og spilleførers kort, noe som ikke er gjort i en håndvenning. Etter en tenkepause legger jeg nå ned min single honnør som spillefører stikker. Dette hadde forøvrig ingenting med sluttresultatet å gjøre, men etterpå ble jeg lekset opp av den bedre spilleren at det var uetisk å ikke legge mitt tvungne kort umiddelbart (hvem trenger tenke med en singelton, så ja, det er uetisk å tenke for lenge, men ikke i første stikk). Er det etisk riktig av spillefører å lekse opp på denne måten, og er det uetisk av meg å måtte tenke i 3. hånd i stikk én?
Tenk litt mer på etikken, kjære bridgevenner, slik at møtet ved kortbordet i størst mulig grad handler om bridge!
