Spillet under har vært skrevet om før, men jeg har et poeng som ingen har kommentert enda. Boye får hjerter ut til knekten, spiller ruter til esset og mer hjerter fra vest. En hjerterstjeling truer, så han legger ned sparesset og får damen på. Mer spar som øst vinner og frir seg i spar.


I sluttspillet velger Boye i syd å spille på intrafinessen i kløver med en liten til nieren og så dra damen etterpå. Matematisk er jo dette helt feil spilt, fordi han plasserer tre kort ( tieren, knekten og kongen) på bestemte steder og med bestemte fargelengder. Alternativet er en rein 50% med kløverkongen i vest. Hvorfor spiller en god spiller sånn mot oddsen?

Alle rundt bordet vet hvordan hjerteren sitter og alle vet at øst er ute etter en hjerterstjeling, men likevel velger øst å fri seg i spar. Svaret er så enkelt som at han har kløverkongen!! Uten den, ville han spilt kløver når han var inne i trumf. Makker kan jo til og med ha esset. Derfor er det ingen aktuell plan å spille på kløverkongen foran damen.

Det som ser magisk ut, er ofte rein og skjær logikk. Selvsagt må en kunne sin teori for å gjennomføre en intrafinesse, men enda viktigere er å vite på hvilke tidspukter en skal hente fram ferdighetene.

________________________________________________________________

Der spiller Erik Berg, Karl Morten Lunna, Marius Bartnes, Ove Arvid Andersbakken, Even Morken og Åsmund Forfot. De vant kvalifiseringen i kamp med hele 166 andre lag. Nå er det klart for kvartfinale.
Jeg liker oplegget i den svenske festvialen godt. I Em gikk bare 16 lag lag vider fra kvalifiseringen, mens her går det dobbelt så mange. I en Monrad er det alltid en god del tilfeldigheter og gode lag kan godt havne utenfor de seksten beste uten å ha spilt dårlig. I tillegg har alle lag to liv. Jeg kan ikke regelene helt og mener at et lag som taper en sluttspillkamp ikke kan vinne lenger. Det er altså en parallell BONUS-cup der tapende lag går inn og kan fortsette. Med to tap er det takk og farvel. _______________________________________________________________________________________

Det er ikke altlid så lett for meg å få med meg alle nyanser av det sportslige som skjer under et stort mesterskap. Når jeg drister meg til å oppsummere den norske innsatsen, er det en skummel øvelse. Noen føler at jeg snakket for varmt om enkelte og for kritisk om andre. Dette er sikkert både rett og galt, men det som står i selve artiklene er mine personlige meninger. De kan du være enig eller uenig i. Jeg har ingen vansker med å innrømme at det finnes flere sannheter enn mine. Alle medlemmer av NBF kan logge seg på og skrive kommentarer. Hjertelig velkommen alle som en, bare du passer på å holde deg innenfor rammen av sømmelighet.

Enkelte av dere sender meg mailer og det er jeg like glad for. I utgangspunktet må dere si fra hvis dere IKKE ønsker at jeg skal publisere, men jeg sjekker som regel. Thor Simonsen sender meg hyggelige mailer i ny og ne. Denne gangen for å si at han satte pris på at jeg oppdaterte min oppsummering og trakk fram Erik og Steffen sin bra innsats både i lag og i par. Han regner med at Steffen gremmer seg over en fars dårlig skjulte stolthet over odelsgutten, men det lever han med, forteller han.

Av Thor Simonsen

Hei Snorre,

Thor :)