Jeg leser på Nils Kvangraven sin side at jeg er den personen i Norge som er mest misfornøyd med måten NM par arrangeres på. Han mener at dette henger sammen med at jeg kun har klart å kvalifisere meg til 20% av de siste ti års finaler. Jeg vil blånekte på det, men forstår at troverdigheten der ikke er blendende stor. Nå ber jeg om å bli trodd på at dette arrangmentet har livets rett, selv om jeg har tanker om mulige endringer.

Først vil jeg gratulere Lyngdal BK med et glimrende arrangement. Hvis noen har vesentlige negative ting å komme med, vil det forundre meg stort. Jeg var så heldig at jeg fikk være tilstede på store deler av turneringa og så langt jeg så fungerte alt smertefritt. Teknisk gjennomføring til 20 i stil, takket være Markus, Marius, Calle, Karl Olav og Helge. Gaute med hotellet sitt leverer strålende på alle måte. Well done alle sammen!!



Å flytte NM par ut av Festivalen var rett. I helga var det som å skru tiden femten år tibake da NM par var et staselig arrangement der det var full fokus på de 52 deltakende parene. Ikke noe galt om Festivalene på Lillehammer og i Fredrikstad, men der "druknet" hovedturneringa på en måte. I helga var spillerne sammen på samme hotell og de aller fleste hadde fullpensjon sånn at bespisning var felles. Etterpå kunne de som ønsket være sammen på hotellet siden det var ingen andre steder å gå. Delvis på LIllehammer og i alle fall i Fredrikstad var folk spredt for alle vinder fem minutter etter spilleslutt om kvelden.

Sportslig kan en alltid stille spørsmål om det i det hele tatt er heldig å ha kvalifiseringer. Uansett hvordan en snur og vender på det, vil det være gode par som ikke får være med. Om startfeltet blir jevnere ved å åpne opp for fri pånmelding, er det også sikkert delte meninger om. Det viser seg at gode par både kommer seg til finalen og de hevder seg der. Vi som ikke får være med, har sjelden noen andre enn oss selv å klandre.

Jeg tror vi skal la NM par avvilkes på denne måten i noen år framover, men jeg håper NBF setter sammen en adhoc gruppe som ser på andre muligheter. Det er viktig at kretsenes KM par har noe å spille for og i tillegg er det viktig at plass i NM par kan være ekstrapremier i andre store norske turneringer. Jeg skjønner at det er gjevt å kapre en av de 52 eksklusive plassene til NM par.

Til tross for årets suksess, klarer jeg ikke å slippe tanken på at vi har et NM par for mye. Jeg falt ikke pladask for Åpent NM i Fredrikstad og fabulerer med tanker om å legge ned den turneringa og se om en kan finne en måte å lage det eneste store NM par. Det er viktig at vi ivaretar det spesielle med å kvalifisere fra krets og store turneringer, men på den annen side er det ikke bra at vi i 2014 nekter par å spille turneringsbridge. Vi har nok andre vansker med oppslutning.

Er det noen av dere der ute som har tanker om dette, så logg deg på og kom med kommentarer:



__________________________________________________________________________________

Jon Sveindal måtte av helsemessige årsaker be om avløsning til å skrive bridgespalten i Aftenposten. Mange var redde for at avisen benyttet anledningen til å legge ned nok en bridgespalte, men heldigvis tok de til vettet og engasjerte på nytt. Takk de alle de som har bombardert avisen med krav om at Aftenposten må fortsette å skrive om verdens tøffeste hobby.
Jeg ønsker en fargerik person, Tommy Sandsmark, masse lykke til med spalten sin. Bridgefaglig kan jeg nok ikke gi han mange råd, men går han tom for vitser er det bare å sende en forespørsel.

Dette spillet har jeg skevet om før . Dess mer jeg tenker på det, dess mer liker jeg historia.

Det er fra Cavendish med Jan Tore Berg i hovedsetet. Jeg gjentar først spillet.

Etter dette spillet ble Jan Tore skjelt ut av en utlending jeg skal la være anonym. "Ikke en gang idioter spiller på denne måten uten å ha hørt noe fra salen", hadde øst nærmest skreket. Turneringsleder skulle tilkalles og var det opp til utlendingen, burde herr Berg både gjelles og kastreres.

K32
10843
7
DJ843

E6
62
EKD954
E72

Jan Tore i syd åpna med 1ru og hoppa til 2NT etter 1hj hos makker. Sluttkontrakten ble 3NT med en spartass i utspill. Den stakk Jan Tore i bordet med kongen (øst la styrke) og seilte kløverdamen som sto. Så ruter til nieren (!), som også sto når øst hadde Kn10xx og la liten. Det var nå det klikka for øst som mente at spillefører  MÅTTE ha hørt noe fra nabobordene.

Dette er i mine øyne et kjempespill fra Jan Tore. Når du ser begge hendene er det galematias, fordi han spiller egentlig på en nullsjanse. Ruteren 3-3 (35% sannsynlig) er i teorien eneste vinnervariant. Poenget er at syds hånd er skjult og om vest skulle komme inn på knekten eller tieren i ruter, vil han med stor sannsynlighet fortsette i spar. Jan Tore trenger bare fem ruterstikk når han hadde ordnet seg to i kløver. Tok han EKD i ruter og fargen satt 4-2 (48,5% sannsynlig), ville motparten ha stor sjanse til å få kommunisert at beita lå i hjerter. Ved i praksis å få med seg både 3-3 og 4-2 sits, var Jan Tore oppe i nesten 85% sjanse til å vinne ni stikk.



Dette spillet er av typen "bridgepsykologi": Jan Tore spiller som jeg skriver over egentlig på en nullvariant for å vinne kontrakten, men i praksis får han med seg alle 3-3 og 4-2 sitser. Når vest etter all sannsynlighet kommer inn i ruter, vil han ikke ha en sjanse i havet til å finne den drepende hjertervrien. Etter sparutspill og styrke fra makker, vil det komme spar tilbake hundre av hundre ganger. Vest vil ikke kunne skjønne at ruteren er som den aktuelt er og alle andre varianter enn EKDxxx hos syd vil gi øst enda en ruterstopper. Hvis Jan Tore derimot spiller EKD i ruter og fargen sitter 4-2,  må han godspille ruteren og nå har motparten fått flere sjanser til å signalisere hjertervri.

Det kanskje aller mest "moro" med spillet var av stjerna i øst overhode ikke skjønte Berg sin tankegang og beskylte han for å jukse. Som Kristoffer Hegge sier i sin kommentar at når du spiller så bra at motparten tror du jukser, da er det bare å løfte på hatten.

Herved innstiller jeg spillet til konkurransen om Årets Spill.