NORSK UTKLASSING I WHITE HOUSE


Jeg beklager at jeg ikke rakk å gratulere våre dyktige juniorer allerede i går. Først vant de grunnspillet soleklart i kamp med 25 sterke juniorlag. Så var det en gysarer av en semifinale mot Danmark som vi vant med 2 IMP. I finalen ble Tyskland statister og Norge vant med 151 - 36. I artikkelen under kommer det noen spill. Bilder sliter jeg med å finne, men hvis noen av dere som var der kan sende, blir jeg glad. I artikkelen under denne kan du gratulere vinnerne.

Grunnen til min forsinkelse er som jeg sier i overskriften. I Kristiansand har vi fått et fantastisk kulturhus og der setter de opp den ene forestillingen bedre enn den andre. I går fikk jeg gleden av å se en tre timers musikal fra tiden etter den franske revolusjonen. Da jeg kom hjem var inntrykkene for sterke til å sette seg ned å skrive om en trivialitet som bridge i den stor sammenhengen faktisk er. Mange tror at den vanlige franske borgers liv ble så mye bedre med halshuggingen av Ludvig XVI i 1793, men faktum er at elendigheten fortsatte. Makten kom ikke på folkets hender selv om revolusjonen i prinisppet kastet monarker, adel og borgerskap ut av stolene sine. Pengene rådde også på denne tiden og sulten gnagde like mye, med eller uten konge. 

Les Miserales følger straffangen Jean Valjeans kamp for fokets rettigheter. Politiinspektør Jalabert vier sitt liv i jakten på Valjean og for meg er "høydepunktet" når Valjean tilgir Jalabert sitt forøk på å foræde de franske studentenes kamp i Junioppgjøret i 1832. Politiinspektør Jalabert kan ikke leve med å bli tilgitt av sin motpart og han tar sitt liv enn heller å leve med tilgivelsen. Historien er i kjent musikalstil ikledd en god porsjon (banal?) kjærlighet, men det funker for meg. Musikken til Les Miserables er skrevet av Claude Michel Schønberg og den vil leve inn i evigheten.