I Round of 16 møter DIAMOND med Lindqvist-Brogeland på laget TEXAN ACES, et transnasjonalt lag med indere, irer og noen som representerer USA (også indere?). Kampen pågår fortsatt, og med 14 spill igjen leder DIAMOND med 4 IMP!

ZIMMERMANN med Helness-Helgemo møter CONNECTOR som er en Polsk-Litauisk kombinasjon. Kampen var ganske jevn lenge, men i tredje sett dro ZIMMERMANN litt i fra og leder med 36 IMP før de siste 14 spillene.

Det er ikke bare i utganger og slemmer som er spennende i lagkamper. I dette spillet var det på delkontraktsnivået det skjedde. 

 

Vest åpnet med 1 grand mot Helness-Helgemo, nord doblet (sterkt), og øst sa redobler som i deres system er måten å "rømme" til en farge. Makkeren sa (obligatorisk) 2 kløver, og øst sa 2 spar. Over dette kom Helness tilbake med en opplysende dobling, han hadde jo perfekt fordeling for det. Hva ville du meldt med Helgemo sine kort? Helgemo passet, en litt tøff avgjørelse vil mange si, men det så ikke særlig fristende ut å spille egen kontrakt på tre-trinnet i sonen heller, normalt med kun 4-3 tilpasning. Dessuten har jo nord vist kjempekort etter dette. Slik så hele spillet ut:

Å spille motspill mot 2 spar doblet var perfekt, N/S hadde fem minorstikk og hjerteress så de kunne notere en søt 200-lapp for en doblet bet.

N/S kan kanskje skrape sammen til 3 kløver eller 3 ruter. I kløverkontrakt vil ikke sparspill være så truende som i ruterkontrakt hvor trumfen sitter 4-2. Men i 3 kløver må spillefører ta åtte minorstikk for å vinne ni totalt, så ruteren må tippes.

Skrzypczak, syd for Connector endte i 3 ruter og fikk slite for å ha en sjanse til å vinne den kontrakten.

Det kom to runder spar ut, den andre stjålet. En måte å vinne ni stikk på er å kaste en hjerter i andre stikk. Vest har ikke flere spar og skifter kanskje til hjerter konge. Nå kan spillefører ta åtte minorstikk og hjerter ess om han tipper ruteren.

Da polakken stjal i andre stikk var han kortere enn vest i trumf. Han kunne han vel kanskje fortsatt vunnet ni stikk ved å ta tre runder kløver med det samme, og så trumfet den fjerde kløveren med ruter dame. En spar til kan trumfes med nords tier. Det ville gitt fire trumfstikk hos nord, ett hos syd ved å stjele en gang på den korte trumfhånden, og med hjerter ess og de tre kløverstikkene blir det ni totalt. Men det er ikke så lett ved bordet, med lukkede kort. Han prøvde, og var etter det på et vis, men det endte med en bet og dobbelscore til ZIMMERMANN, 7 IMP.

Så kom en knallhard utgang hvor utspillet spilte rolle, men selv etter å ha truffet det gikk det an å tråkke feil i motspillet senere. Hva som er riktig utspill er kanskje det mest tilfeldige i bridge. Dette spillet er et godt eksempel på det.   

CONNECTOR var i 4 spar spilt av øst og syd valgte spar ess i utspill. Det kan være et fornuftig utspill av flere grunner. Den viktigste er at syd ikke helt vet hvor forsvaret skal sette inn trykket, og ved å starte med trumfesset får han jo se bordet og kan vurdere hva som ser best ut i fortsettelsen.

Men her var det utspillet tempotap.

Spillefører hadde nå ingen problemer med å godspille ruter dame og senere få kastet en hjerter hos vest på ruter ess, overgang til øst i trumf.

Ved det andre bordet, mot 4 spar doblet spilte Skrzypczak ut hjerter knekt, en kanonstart på motspillet. Spillefører står nå i fare for å tape ett stikk i hver farge. Om han spiller trumf kan syd godspille seg ett hjerterstikk, og spillefører må tape også ett i ruter og ett i kløver senere – en bet.

Gawrys (øst) stakk hjerterutspillet på hånden fordi han måtte spille ruter derfra, og spilte liten ruter mot damen. Syd vant med kongen, og ved å fortsette med hjerter nå blir det bet. N/S får etter hvert tak i det gyldne hjerterstikket og må få ett stikk i kløver også.

Men Skrzypczak skiftet til kløver! Kanskje var det makkerens ruter 3 i ruterstikket som lurte han til å gjøre det? (polakkene spiller med mye Lavithal-betydning i signalene)?  

Med kløverskift var Gawrys ovenpå og kunne vinne med kløver ess, ta av seg ruter dame fra vest og spille trumf. Forsvaret kunne nå ta ett stikk i kløver, men spillefører hadde hjerter konge i behold og overgang i trumf til å kunne kaste en hjerter hos vest på ruter ess – ti stikk. Dermed ga også dette spillet gevinst for ZIMMERMANN, 5 IMP.

Dette er uoffisielt og skrives minutter etter Round of 16 i Rosenblum er ferdigspilt, onsdag kveld amerikansk tid.

Det ble uhyre spennende i Brogeland-Lindqvist sin Round of 16 kamp, en thriller du kan lese litt om avslutningen av nederst i artikkelen.

ZIMMERMANN (Multon, Zimmermann, Gawrys, Klukowski, Helness og Helgemo) hadde imidlertid full kontroll i siste del av sin kamp og vant med 56 IMP. De som fulgte den kampen på BBO fikk se dønn solid bridge av Helgemo-Helness.

Dermed er ZIMMERMANN klare for kvartfinalen, og det var klart på forhånd at om også DIAMOND vant sin kamp ville det bli «helnorsk» møte i kvart’en.

DIAMOND sin kamp mot TEXAN ACES ble mye mer spennende.

Brogeland-Lindqvist (DIAMOND) har (som vanlig) spilte meget godt så langt i turneringen, men da de midtveis i siste sett brant en tilsynelatende normal utgang (som langt i fra var sikker) og motstanderne ved det andre bordet meldte og vant den, tok TEXAN ACES over ledelsen.

Men bare med 2 IMP.

Derfra lå det og vippet, overstikk eller en ekstra bet kunne fort avgjøre denne kampen.

Så kom spillet vi håpet på da John Diamond satt med disse kortene:

Han åpnet som han skal og bør (etter min mening) med 1 spar. Siden svarhånden hadde 16 hp meldte de seg naturlig opp i 3 grand som var en ganske trygg utgang.

Ved det andre bordet åpnet vest med 2 spar, antagelig med definisjonen sekskorts spar og 8-11. Makkeren med singel spar konge tok en litt konservativ «view» og passet. Dermed brant de utgangen, men fikk tak i elleve stikk for +200, likevel 6 IMP til DIAMOND som tok tilbake ledelsen i kampen med 4 IMP – fire spill igjen!

Men så smalt det andre veien.

Ekrens 2 ruter (eller var det "søppel-Multi"?) var ikke tingen selv i gunstig sone. Lindqvists 2 ruteråpning var med 5-4 i major og nesten uten poeng. Brogeland hadde det verste han kunne ha; 16 hp og 2-2 i major. Med så mye hos svarhånden hadde ikke motparten soneutgang, og da motstanderne var ubønnhørlige endte dette med -500 i 2 hjerter doblet.

Ved det andre bordet greide ikke Diamond-Platnick å ta seg av N/S, og der ble det spilt 2 spar udoblet på 4-3 tilpass med to bet, 100 til Ø/V. Dette ga et tapspill med 9 IMP for DIAMOND, og med tre spill igjen lå de 5 IMP under.

En delkontakts-sving inn ville være nok til å gå videre! Phew!

Men dessverre ebbet kampen ut med tre spill uten særlig utslag, og DIAMOND var slått ut med 7 IMPs margin. ZIMMERMANN møter dermed TEXAN ACES i kvartfinalen. 

Mens andre hadde (tydeligvis) fantastiske dager i Orlando, Florida og de fleste hjemmeværende fulgte med på World Series of Bridge hjemmefra (i Norge, eller New Zealand for meg) var det mens den siste ukens spilling i Orlando foregikk tid for å starte den New Zealandske festivalen, «New Zealand Bridge Congress».

I New Zealand er forholdene i bridgen veldig like det som er tilfelle i Norge. NZ sitt forbund har en god del flere medlemmer enn Norge, tror det er rundt 14-15000 medlemmer. Når det gjelder alder på spillerne sliter vi her med de samme som i Norge, gjennomsnittsalderen kryper oppover. Men også her er det lyspunkter på det området.

Det jobbes aktivt med rekruttering, både fra forbundet, klubbene og andre som driver med opplæring. Det har etter hvert grodd frem et par-tre grupper unge som spiller aktivt nå, forskjellige steder i landet, akkurat som i Norge. Og deres læringskurve er bratt!

Viktigere enn at de faktisk allerede spiller bra synes jeg det er det at de spiller! Og at de deltar i turneringer, spesielt at det kommer til den årlige festivalen som er omtrent som den norske, en rekke mesterskap hvor noen er mindre prestisjetunge enn andre. Også antallet spillere er nokså likt den norske festivalen, kanskje noen flere her. Nivået er blandet, og i dette landet er det generelt lavere nviå enn i Norge. Den finnes endel toppspillere, men neppe mer enn 12-15 stykker som ville hevdet seg i den norske toppserien. Men til bridgekongressen kommer alltid mange fra Australia, samt noen amerikanere, kanadiere, engelskmenn og ganske mange fra forskjellige asiatiske land. Men altså, heldigvis er det en gjeng med ungdommer i blant alle oss som har blitt noen år...

Under årets arrangement (åtte dager) som ble avsluttet i helgen var det imidlertid ikke akkurat en ung dame som den ene dagen fikk mest oppmerksomhet. Hun som ble "brutalt" dratt frem fra bordet hun så komfortabelt satt for å spille bridge ble klappet frem for å motta en blomsterkvast og en gave siden det var hennes etthundreårsdag!

100 ÅR!

Ryan Song (14 år) og Enid Tower (100 år) diskuterer spill på Enids bursdag som ble feiret med å spille bridgeturnering!

Slikt varmer for alle som er glade i bridge, det er simpelthen vakkert!

Unge Ryan var den yngste deltakeren på bridgekongressen med sine 14 år. Men i lagturneringen var laget hans til sammen 10 år mindre enn undertegnede som selv er en ungfole sammenlignet med Enid Trower!

Ryan er kanskje den mest talentfulle av akkurat denne gruppen av ungdommer som bor og spiller i Howick litt utenfor New Zealands største by Auckland. Jeg spilte selv mot han i en runde i en av de mange turneringene, og han og hans makker, en jente som så ut til å være omtrent året eldre enn Ryan, eller noe sånt, driblet oss i flere spill!

Fra siste dag i festivalen tar jeg med et spill som kan være litt konstruktivt når det gjelder meldestrategi, ikke akkurat system.

Dette handler om et klassisk problem i meldingene, hvordan kunne få sjekket essene (Key Cards) på en trygg måte når vi har en minortilpasning og "sniffer" på slem, da det i slike situasjoner godt kan være at vi ikke tåler svaret 5 ruter eller hjerter (1 ess, eller 2 ess, eller 2 Key Cards) på vårt spørsmål 4 grand, fordi svaret som er høyere enn trumffargen på fem-trinnet avdekker at vi mangler to Key Cards (kanskje to ess).

Meldingen startet de fleste stedene 1 spar – 2hjerter, eller 1 spar – 2 kløver som jeg synes er mest korrekt. Uansett finner vel de fleste tilpasningen i kløver, enten med det samme (etter 2 kløver-svar), eller i neste melderunde.

Da blir øst sleminteressert!

Det startet altså mange steder på en av disse to måtene (eller lignende):

(4 ruter med hopp i det siste forslaget til start på meldingene er Splinter, kortfarge med sleminteresse i kløver)

Ved en rekke bord satte de så i gang med kontrollmeldinger (cuebids), og etter litt av det sa vest 4 spar, sparkontroll. Det er det som ofte blir feil. Nå kan ikke øst på en trygg måte få sjekket essene, for sier han 4 grand så risikerer han at makkeren sier 5 ruter – ett Key Card, og da mangler det to ess, og pga. av svaret 5 ruter er vi allerede høyere enn trumffargen på fem-trinnet!

Så øst må kanskje si 5 kløver over sparcuebiddet, det er ikke trygt å si 4NT. I så fall bør antagelig vest løfte til 6, han vet jo selv at han har to Key Cards her, og han vet også om dette problemet (dette problemet kan også oppstå om man spiller med 1430-svar på Key Card Blackwood, dvs. at det første svaret viser ett eller fire, det andre null eller tre).

Tipset blir at når vi har funnet en minortilpasning og er i slemsonen og altså må være forsiktige fordi vi kanskje ikke tåler svaret vi får på 4 NT, så vil stadige, fortsatte kontrollmeldinger selvsagt vise interesse, men antyder at grunnen til at han ikke gjør det enkelt med 4 NT, men fortsetter å kontrollmelde, er nettopp pga. av at han frykter det kan være sånn. Så selv om den ene slår av i 5 i minor i en slik sekvens bør han andre ganske ofte løfte til slem hvis han har to Key Cards.

Noen mener de løser dette problemet ved at de spiller såkalt MINORWOOD, dvs. 4 i minor spør om Key Cards i den minorfargen. Det løser akkurat dette problemet (de får vite om det mangler 2 Key Cards mens de fortsatt er lavere enn utgang), men jeg er på ingen måte tilhenger av konvensjonen likevel. Det er fordi jeg mener vi trenger naturlige sleminvitter med 4 i minorfarge også, slik at vi kan ta makker med på råd. Og vi må kanskje også sleminvitere med 4 i minor for å kunne avdekke via cuebids om vi mangler kontroll i en farge. De fordelene med «naturlig» fremfor Minorwood er for store til at jeg tror det er riktig å spille med «rigide» Minorwood som gjør at vi blåser inn i ess-spørring og må enten bare melde slem, eller stoppe, kun etter hvor mange ess vi har, uten å kunne få invitert og kanskje akseptert (med ekstra), eller slått av (med minimum), og heller ikke få sjekket om vi faktisk har kontroll (første eller andre rundes) i alle farger.