Når turneringa i Elgåa ble avlyst kastet undertegnede og makker seg rundt og fikk kapret oss plass i Stangeturneringa. Dette angret vi absolutt ikke på; dette var en veldig hyggelig turnering, med fin flyt og god stemning. Turneringa er lagt opp slik at kun èn i makkerskapet kan ha mer enn 100 MP, noe som gjør det til en mer tilgjengelig turnering for den gjengse klubbspiller. Nivået var selvfølgelig deretter, samtidig som det var flere durkdrevne spillere i lokalet med mere sofistikerte melde- og spilleteknikker. Jeg og makker havnet på en hederlig 8. plass, mer surt var det at Ericsons havnet over oss på lista. Vinnere var Ole Egil Amundsen og Rolf Gunnar Eriksen, etter sigende tredje året på rad.
Kanskje dette er en turneringsform som har plass i vår krets også?
I spill 10 var det bare å kjøre trumfen til bunns som kom ekstrastikket av seg sjøl; å skvise motparten er ikke alltid det vanskeligste, mye kan skje hvis man har ei gående langfarge å trøkke med. Jeg og makker hadde havnet i 4hj på vests hånd og fikk ruterni ut:
